Enige om å få treneringen tilbake på 1990-nivå.
I dag kom det som forventet signaler om at klimatoppmøtet i København ikke vil føre til en bindende avtale, men statsoverhodene innser imidlertid viktigheten av å få i stand en avtale så fort som mulig.
– Dette er en betydelig problemstilling for oss alle, og det er jo derfor vi ikke utsetter den lenger enn det vi gjør nå, sier miljøpolitisk rådgiver i Det hvite hus, Joshua Holmes.
Flere aktører sier at de ikke undervurderer trusselen som klimaforandringene utgjør, og vil derfor komme til København og snakke om utfordringene og diskutere hvilke nye byer som kan tenke seg å holde klimatoppmøter.
– Det er jo ikke som om vi ikke gjør noe. Vi har store ambisjoner om å snakke om hvor forferdelige konsekvenser klimaforandringene vil ha, og hvilke byer vi kunne tenkes å reise til for å snakke mer om alvoret i saken, sier en danske Jesper Andersen, som godt kunne tenke seg å ha neste klimamøte i varmere strøk. Går ting som Andersen forventer, er det ikke umulig at de fleste steder vil bli varmere om noen år
Norge er blant de ivrigste miljøforkjemperne, og hevder de vil fortsette å snakke om å handle så lenge det er nødvendig.
– Det er klart det er viktig for oss å gi uttrykk for at vi handler, men vi i Norge kan ikke gjøre dette alene. Vi opplever en strøm av asylsøkere som krever strakstiltak. Det er vår framtid vi snakker om, og da må kanskje miljøretorikken vente litt, utdyper Rafael Olsen i miljøverndepartementet.
Olsen legger til at oljelobbyen har sagt at det dessuten haster å pumpe olje opp fra områdene utenfor Lofoten.
Den allmenne oppfatningen blant verdensledere er likevel at miljø haster, og de virker enige om å få treneringen av effektive klimatiltak tilbake på 1990-nivå