Den unge Descartes´ tenkning gir håp for dagens nerder, mener historiker (Ill: Frans Hals)

– Må skrive om filosofihistorien.

Franske historikere har kommet over et hittil ukjent notat som tilskrives den franske filosofen René Descartes.

– Manuskriptet stammer fra 1618, og viser en ung og søkende filosof. Vi gjenkjenner mye av den gamle Descartes´ tvil, men ikke hans konklusjoner, sier historiker Eduard Barthes til 5080.no.

Det lille manuskiptet viser at Descartes allerede som 22-åring hadde utviklet kjernen i det som senere skulle bli hans filosofi.

– Han erkjenner at han tenker, men strever med å se implikasjonene ved å tenke. Et sted skriver han: «Jeg tenker, det må jo være godt for noe.» Denne setningen utgjør ikke slutten på et filosofisk resonnement. Det avslutter et dagbok-liknende notat hvor han misunner kameratene som er populære blant damene.

Ifølge Barthes, er det helt tydelig at den unge Descartes sliter med å se poenget med å studere og vie sitt liv til tenkningen.

– I margen kan vi se at han har skrevet andre versjoner av setningen som han etterpå har strøket ut. F.eks. «Jeg tenker, derfor er jeg en ensom filosof» og «Jeg tenker, derfor er jeg ikke på dansen i kveld.»

På bakgrunn av de siste funnene, mener den franske historikeren at vi må skrive om filosofihistorien:

– Når Descartes tviler om han er, tviler han ikke på om han eksisterer, men om han virkelig er noe. Om han er noe verdt. Det er dette som gjør han til den første moderne filosof: Han er ikke komfortabel i sosiale situasjoner.