Den siste tiden har vi sett flere eksempler på ledere som nekter å påta seg sitt ledelsesansvar: Siv Jensen og Geir Mo i FrP tok ikke ansvar for sex-skandalen i partiet, og henviste i stedet til interne retningslinjer. Hverken Muammar Gadaffi eller NATO-ledelsen vil ta ansvaret for tap av sivile, og Stabæk-trener Jörgen Lennartsson forsøker å bortforklare syvmålstapet for Lillestrøm.
Oppstår det problemer innad i organisasjonen, er og blir det lederen sitt ansvar. Da er det viktig at lederen går ut og tar det ansvaret. Det er faktisk et ledelsesansvar. Å påta seg ledelsesansvar krever en ansvarlig leder som ikke viker tilbake for påta seg sitt ansvar.
Vi må få opp bevisstheten omkring ledere og ansvar. Lederne bør gå i seg selv, og ta ansvar for sitt eget ledelsesansvar. Norske ledere bør ha som målsetting at vi skal bli best i verden på ledelsesansvar. Det er er formidalel utfordring som krever mye ansvar, men det er et ansvar som ansvarlige ledere er ansvarlige for å påta seg.
Det finnes selvsagt ledere som ikke har ansvar. Men disse lederne har faktisk også et ansvar for ikke å ta et ansvar de ikke har. Det krever mye ansvar.
Hvis ikke ledere er beredt på å ta det ledelsesansvaret et ledelsesansvar er, stiller vi spørsmålstegn ved standarden på lederes ledelsesansvar. Det er nemlig enhver leders ansvar å gå i seg selv til han påtar seg sitt ledelelsesansvar som leder.
