Ingen nye venner.
Realfagsstudent Svein Ove Torkildsen (24) kan sitere flere minutter lange passasjer fra alle Monty Python-filmene.
– Jeg kan gi deg hele prutesekvensen fra Life of Brian og «Nudge, nudge, wink, wink. Know what I mean?«-sketsjen uten å tenke meg om. Men også mer obskure greier som diktene til den skotske poeten McTeagle, forteller Torkildsen entusiastisk.
Yndlingsfilmen er «Knights of the round table», og Torkildsen liker få ting bedre enn å sitere fra «knights who say ni»-delen:
– Ofte, f. eks. når noen nevner ordet pi, som uttrykker forholdet mellom omkrets og diameteren i en sirkel, pleier jeg å rope ut «Ni! Ni! Ni!». Eller kanskje omvendt: «We are the knights who say pi!» Det har blitt en ren refleks som jeg lenger kan kontrollere og jeg har avbrutt mang en forelesning og kollokviegruppe med dette.
Studenten opplever dessverre liten respons på sine kunster, og han beklager seg over medstudentenes enkle og plumpe humor:
– Ofte er det nok å si noe pornografisk med tysk aksent, så er du vorspielets vinner. Det er skremmende liten etterspørsel på intelligent humor i dag. Jeg er spesielt kritisk til de pene jentene, siden de utgjør den gruppen som viser minst interesse, eller kanskje jeg burde si: «mest vemmelse», når jeg viser fram det jeg kan.
Torkildsen har ikke fått flere ordentlige venner, eller flere møter med det motsatte kjønn etter at han begynte å lire av seg Monty Python-sitater, men han kan opplyse at han har fått mye kudos på ulike chatforum i det siste.
– Noen av chatterne hevder til og med at de er jenter, sier han fornøyd.
