Det handler om prinsipper, mener kommentator Frank Øvrebotn.
Blindheim ungdomsskole flyttet tentamen en uke for at elevene skulle få delta på Justin Bieber-konsert. En god løsning for alle parter, kan det se ut som, hadde det ikke vært for at dette handler om prinsipper.
Jeg frykter for signalene dette vedtaket sender. En leder har latt seg presse til å omgjøre en beslutning, og det er aldri bra. Ungdom må lære seg å respektere skoleledelsens avgjørelser, for senere i livet må de respektere avgjørelser tatt av ledere i arbeidslivet. Og hvis barna vokser opp uten å respektere skolen og arbeidet sitt, hvordan kan de da lære seg å respektere lovene og reglene i samfunnet? Og hvis de ikke respekterer norske lover, hva da med internasjonal rett? Bindende avtaler om CO2 og atomvåpen?
På den annen side: Det er et viktig prinsipp med medbestemmelsesrett. Hvis ikke elevene blir hørt og tatt på alvor som individer, hvordan kan de da lære seg å ta selvstendige valg? Og hva da med demokratiet, hvis alle blir lydige nikkedukker? Er det noe Nürnberg-prosessene har lært oss, er det at vi må oppmuntre barna våre til å stå opp og kjempe mot autoriteter, i tilfelle det en dag skulle komme en diktator til makten og true verden med atomvåpen.
Det kan selvsagt være jeg tar feil, at dette er et engangstilfelle som hverken fører til den ene eller andre ytterligheten. Men hvis dette bare er stom i et vannglass, hvordan skal da de unge få respekt for den offentlige samtalen?
Å tenke prinsipielt på slike spørsmål er slitsomt. Ja, jeg vil si at det av og til er en lidelse. Men hvis det ikke var lidelse i denne verden, hvordan kunne vi da oppleve glede?
