Vi møter en opplagt Jonas Gahr Støre på hans kontor, en morgen i desember. Han har gledet seg lenge til dette intervjuet, sier han, og setter seg ned bak en antikvarisk skolepult. – Jeg liker å sitte ved denne pulten, den minner meg om mine første år på skolen, da jeg lærte alfabetet.
Det har vært et bra år for Støre, det vil si så bra som et år relativt sett kan bli, når en er utenriksminister for et ganske ubetydelig land som Norge. – Det er det som er så fint med adventstiden og julen, sier Støre. – Julen byr på mange anledninger til å sende subtile signaler til venner og uvenner rundt om i verden. Det er f. eks flere som ikke kommer til å få julekort fra det norske kongelige utenriksdepartement i år. –
Støre forteller at han med tydelighet kan si at Robert Mugabe ikke kommer til å få kort fra Norge i år. Mugabes ventetid vil være forgjeves. Støre smiler lunt. – Heller ikke al-Bashir i Sudan kan se frem til dette hjertelige skrivet. Det har hans handlinger i Darfur sørget for.
– Jeg må være ærlig å si at det er en del som får julekort i år, som ærlig talt ikke burde fått det. Men det er nå en gang sånn verden er, hvis en vil få gjort noe, kan man ikke la være å sende julekort til samtlige.
Det er heldigvis andre signaler som kan brukes, og Jonas Gahr Støre håper å kunne spille på et større register av diplomatiske grep under departementets juletrefest. – Hvis jeg møter Kinas sjef Hu Jintao under mistelsteinen, kommer jeg ikke til å bruke tunge, sier Støre. Den forbeholdes viktige partnere i EU, oljenasjoner og kanskje spesielt representanter fra våre skandinaviske naboer.
