Oppdager ikke signalene.
Hvert år blir 10 000 mennesker rammet av demens, men det er ikke alltid like lett for de pårørende å oppdage faresignalene.
– Demens? Gunnar? Nei, han holdt jo nettopp bryllupstale til meg, helt uten manus, sier Ruth Ølberg (84) om sin ektemann Gunnar Ølberg.
Gunnar Ølberg (85) har hatt aldersdemens i over 10 år uten at hans kone har fattet mistanke om at noe er galt.
– Nå må dere slutte! Dette er på grensen til frekkhet. Han sitter jo på kontoret sitt inne i byen, er Ruths kommentar når 5080.no opplyser henne om at ektemannen har bodd på sykehjem de siste to årene.
Den spreke 84-åringen nekter for at hennes egen demens gjør det vanskeligere å begripe at Gunnar lider av en alvorlig sykdom.
– At jeg har demens? Nei, dette tullet har jeg ikke tid til. Nå må jeg sette på potetene før Gunnar kommer hjem. Vi skal nemlig feire at vi nå har blitt de første i blokken som får telefon.
Overlege Gunnvor Mathilde Viken ser slike situasjoner hver dag.
– De nærmeste har vanskelig for å godta at personer som de er glad i forandrer seg. Man forandrer faktisk personlighet når man får demens, forklarer hun, før hun blir avbrutt av Ruth som ber henne flytte sykesengene ut av stuen, og ta med seg den gamle damen som ligger i en av dem og hoster.
