Av: John Lennon, musiker.
– Laget døll juleplate også, mener artikkelforfatteren.
Da er det adventstid igjen, og den får meg alltid til å tenke. Jeg registrerer at det er stadig vanskeligere å tjene fett som popmusiker. Du kan være sikker på, at om jeg hadde vært i live i dag, hadde jeg også slitt. Ikke veldig, men nok til at jeg hadde følt meg presset til å bli en del hakk døllere.
Sannsynligheten er stor for at jeg i disse dager hadde laget en sjelløs juleplate – kanskje i duett med Tom Jones – myntet på den delen av markedet som ennå ikke har sluttet å kjøpe CD-er.
Utgivelsen ville vært et forsøk på å tjene litt ekstra på min nyvunne tid i rampelyset, som følge av min rolle som dommer i X-Factor. Ja, jeg ville blitt en yndling for lørdagsunderholdningen, etter at jeg stod fram som rehabilitert narkotikamisbruker.
Jeg hadde blitt koseligere enn Paul, Ringo og han fjerde tilsammen. Selvfølgelig kunne jeg funnet meg en annen jobb, og holdt på med musikk på si, men jeg tviler på om tanken hadde slått meg. Som gammel rebell, ville jeg manglet den nødvendige evnen til å innordne arbeidslivet. Jeg ville følt at det var enklere å innordne seg familieunderholdningen, eventmarkedet eller kanskje scientologkirken.
Heldigvis kan jeg skryte til mine barnebarn av at jeg aldri endte opp som en kvapsete Grand Prix-artist eller alkoholisert familiefar i en dokusåpe. Det vil si, jeg kunne skrytt av det, hvis jeg ikke var død. Vi er mange som bør være glade for at vi er døde, men vi trenger noen å dele den gleden med.
Da får dere alle ha en riktig god jul! (er måten jeg ville ha avsluttet en innlegg på om jeg var i live)
