Av: Lars Mjøen, komiker.
– Det er meg folk ler av, mener artikkelforfatteren.
La meg bare få det ut av systemet: Live Nelvik er ikke morsom. De som lo, tok feil. I debatten i etterkant, har det også blitt ganske tydelig at det er meg folk virkelig ler av.
Så hvorfor ler folk av meg? Det er ikke fordi jeg etterlikner en bitter syvende far i huset, men fordi jeg er en parodi på en bitter syvende far i huset. Det er forskjell på å etterlikne og å parodiere. Jeg overdriver så mye at folk umulig kan ta meg alvorlig.
Selv om Live Nelviks nakenstunt ikke var ment å være en parodi, var det heller ikke en parodi. Det var en kommentar, og derfor ikke en parodi. Nelvik burde i stedet ha publisert parodiske kommentarer på twitter. Da hadde hun nærmet seg parodien. Men det gjorde hun ikke. Jeg gjorde det.
Humoren oppstod av konflikten mellom hennes nakenhet og den trivielle monologen hun fremførte. Jeg derimot, er latterlig på grunn av min konflikt med virkeligheten. Jeg er en fisk på land. Et klassisk utgangspunkt for komedie.
Folk bør også le av at mine kommentarer om Nelvik spiller på tidligere sure kommentarer om Morten Ramm og andre unge komikere. Innenfor humorfaget, kaller man dette en «running joke». Jeg er en running joke.
I min generasjon reiste komikere bakover i tid med spektralsteiner. Jeg skulle ønske alle reiste tilbake i tid. Det var jo tilbake i tid at folk lo på ordentlig av en båt som het Elvegris.
