– Bygger på dokumentfalsk.
Det har tradisjonelt vært en etablert sannhet, og et av historikernes mest effektive våpen i lansering av nye funn: kravet om at historien må skrives om. Nå kan det se om omskrivingen må omskrives.
– Det har vært en utbredt oppfatning blant historikere at kravet om omskriving var vanlig allerede tidlig på 1800-tallet, sier stipendiat Hedda Vinje ved historisk institutt i Oslo.
– Jeg lærte for eksempel at middelalderhistoriker Peter Andreas Munch, i 1829, skrev at «Min Opdagelse af at Nidarohsdomen ere bygget i 1310’erne, ikke i 1350’erne, vil faae som noedvændig konsekvæns at Hictorien maa skriefes fullstændigt om! Fulstændigt!».
Nå kan det imidlertid se ut til at Peter Andreas Munchs påståtte krav om omskriving er lagt til senere.
– Mens første del av setningen er skrevet med såkalt Westfahler-goterløkke-skrift, er siste del av setningen skrevet i moderne formskrift – og med kulepenn. Sannsynligvis lagt til etter 2. verdenskrig.
– Historien om kravet om at historien må skrives om, må derfor nå skrives om – totalt, resonnerer Vinje.
Georg Fredrik Seip, professor emeritus ved Historisk museum i Bergen, er imidlertid uenig med Vinje.
– Hvis det nå viser seg at troen på at kravet om omskriving har lange tradisjoner i norsk historiefag baserer seg på dokumentfalsk, vil også kravet om at historien skal skrives om miste all sin tyngde, sier Seip.
Ifølge Seip, har Vinje med sin forskning bidratt til å svekke kravet om at historien må skrives om. Konsekvensen blir derfor at historien om at historien må skrives om, blir stående som den er, akkurat som før.
Vinje selv mener tvert imot at hennes funn vil revitalisere kravet om at alt må skrives om.
– Kravet om å skrive om historien var i ferd med å bli en klisjé. Nå føles det friskt og nytt, sier hun, mens hun sitter og klipper og limer i den 12. reviderte utgaven av historien om historikernes sjablonger og fraser.
