Flere oppdagere, vitenskapsmenn, krigsseilere, musikere og andre potensielle norgeshelter rapporterer at de opplever et stort kroppspress.
– Det er en forventning om at vi skal være høye, blonde og ha en dialekt som er vanskelig å plassere. Vi mener det er et utrolig snevert ideal, forteller Farzan Hunyadi.
Må ta oppgjør
Hunyadi har blitt talsmann for en gruppe som mener de nå har mindre sjanse til å oppnå drømmen om å være norgeshelt enn for bare noen år siden.
– Her må filmidustrien ta et oppgjør med seg selv. Vi kan jo ikke alle være Pål Sverre Hagen. Skal vi alle smelle hodet i dørkarmer dagen lang, spør han retorisk.
Representant for filmindustrien, Johan Magnussen, synes kritikerne bruker Kon-Tiki-, Birkebeiner-, Max Manus- og Amundsen-stjernen som unnskyldning.
– Tror du Astrid S sutrer for at hun ikke ligner på Pål Sverre? Nei, fordi hun ligner jo faktisk litt, sier Magnussen, og mener Astrid S er eksempel på at det er fullt mulig i dag, for en ung jente fra Bergkåk, å bli norgeshelt.
Vegrer seg
Hunyadi på sin side forteller at flere mulige norgeshelter nesten har gitt opp drømmen sin.
– Vi må spørre oss selv: Vil vi ha helter også i framtiden? Det er mange som vegrer seg å fortsette. Sjansen for å bli filmatisert er jo nesten lik null.
– Flere av oss vurderer nå å bli humørløse fedre da det er mer oppnåelig å ligne på Kristoffer Joner.
