Engelske ord på en vegg er ikke nok.
Aldri har det vært laget så mye politisk kunst i Norge som det gjøres i dag, og aldri har så få blitt provosert. Kunstner Bård S. Vinstad tror han vet hva problemet er:
– Nordmenn er så jævlig A4. Når du kommer med en mening, så får du en antimening rett i fleisen. Det betyr at folk ikke respekterer de meningene jeg står for som kunstnerisk individ. Folk burde rive seg i håret og borgerfruene burde blitt innlagt på psykiatrisk klinikk når de ser kunsten min. I stedet trekker de bare på skuldrene, sier kunstnerklisjeen.
Den patetiske kunstneren som aldri føler han får nok oppmerksomhet, åpner denne helgen debut-utstillingen «Less is more, and more is fucking awsome! By the way, can buy me a beer? The bartender won’t serve me anymore.»
– Utstillingen handler om de store spørsmålene i livet: incest, bæsjesex og avslag på søknad om offentlig støtte. I et hvilket som helst annet land, hadde folk blitt jævlig provoserte og krevd denne utstillingen lukket og meg fengslet. Bare se på disse engelske ordene på veggen, hvem hadde ikke blitt provosert av dem?
På den ene veggen har kunstneren med altfor rike foreldre, malt ordet «Disney» i blodrøde, dryppende bokstaver.
– Det ordet blir ikke virkelig interessant før du ser her borte med toalettene hvor det står «To the toilets». Jeg har malt en lang bindestrek mellom dem for å vise at Disney går i do.
Den fulle unge mannen mener kunst som ikke provoserer, ikke er verdt noe:
– Kunst består av en avsender og en mottaker. Nå har jeg gjort min jobb, da er det opp til betrakteren å bli rystet. Sånn er rollefordelingen. Knoll og Tott hadde vært helt poengløst hvis det ikke hadde klikket for Kaptein Vom og Megler Smekk. Ingvar Ambjørnsen hadde vridd seg i graven, hadde han visst hvor vanskelig det er å provosere i Norge i dag.
