Ofte alkohol inne i bildet.
I nesten alle tilfeller av facerape som er registrert i Norge, viser det seg at offeret kjenner gjerningspersonen fra før. Det hevder Eirik Arnstad ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen.
– Det vanligste er at gjerningen blir begått av en offeret kjenner, en kollega, venn eller bekjent. Men dette betyr ikke at offeret har noe skyld for facerapen, understreker Arnstad.
Ofte er også både gjerningsperson og offer beruset, ifølge forskeren.
– Jeg har selv sovnet på fest, og våknet opp for å oppdage at noen har tråkket over mine grenser, sier Arnstad og viser til en episode hvor noen hadde skrevet «Internett er en døgnflue. Tro meg!» på Facebook i hans navn.
Arnstad etterlyser en holdningsendring blant den oppvoksende generasjon.
– Vi må lære våre barn å si «Nei, det er min profil, og jeg bestemmer hva som er greit å gjøre med den.» Facebookprofilen min er tross alt mitt tempel.
