(foto: flickr.com/annabialkowska)

Tradisjonen tro, sparket Brann sin forholdsvis ferske trener, Steinar Nilsen, i mai. Oslo-pressen vil ha det til at det er krise på Stadion, men bergensere flest vet bedre.

Bergen har nemlig en lang historie hvor det å rive ting ned for så bygge dem opp igjen, har vært en viktig drivkraft. Som handelsby i verdensklasse er dette en naturlig egenskap. Allerede i 1349 valgte Bergen å kvitte seg med store deler av sin befolkning, bare for å komme sterkere tilbake. Vi tør påstå at Bergen aldri hadde vært Norges viktigste by i dag, hadde det ikke vært for svartedauen.

Tenk bare på alle bybrannene som har renset denne byen. Tenk på trikken vi måtte skrote for å få en bybane i verdensledende målestokk. Tenk på eksplosjonen på Vågen som skapte turistattaksjonen Ankerhytten.

Når Oslo-slipsene lurer på hvorfor vi ikke brannsikrer husene på bryggen, eller setter opp sperringer mot springflo, ler vi bergensere godt for oss selv. De har ikke skjønt det!

Fordi Bergen er vendt vestover mot England, og har lange tradisjoner for handel med Europa, er Bergen særlig godt tilpasset de moderne økonomiske forhold. I Bergen, som i de store økonomiene i verden, fatter man beslutninger i panikk. Man kvitter seg med ting i panikk, og man bygger ting i panikk. Dette er hva engelskmennene kaller «efficiency».

Panikkløsninger er kjernen i den «bergenske handlingsregel». Panikk skaper gode kortsiktige løsninger, kreativt stress og mange uforutsette og spennende arbeidsoppgaver.

Hadde det ikke vært for panikk, hadde man aldri startet borgervern i Bergen, og da hadde  hadde vi heller aldri hatt buekorps. Så livredde var buekorpsstifterne at de sendte sine sønner foran seg, og glemte å gi dem ekte våpen.

En økonomi som hviler på panikkløsninger, har det fortrinnet at planlegging blir unødvendig. Ved å kutte ned på planlegging, frigjør bergenserne tid og ressurser til å kjefte på arkitekten bak rådhuset. Bergensere kan gå lange turer over de syv fjell hvor vi bare kjefter om hvor stygt rådhuset er.

Panikk er nært forbundet med «hysteri». Hysteri har preget denne byen minst like lenge som panikk har gjort. I år er det f. eks. Ole Bull-hysteri, mens det for noen år siden var Giardia-hysteri. Denne særegne blandingen av hysteri og panikk er det som gjør økonomien vår til den mest moderne i Nord-Europa, ja, for ikke å si hele den internasjonale delen av verden.

Når Brann igjen sparker sin nyansatte trener, er dette utslag av et «panikk-hysterisk økonomisk system». Dette er et selvforsynende system som alltid sikrer ny panikk. Denne grunnstrukturen gir Brann og Bergen et internasjonalt snitt i verdensmålestokk. Vi skremmer ganske enkelt fram prestasjoner i prestasjonstoppen. Når styret sparker treneren, vil spillerne sparke ballen i mål.

Nå som Hellas lurer på hva de skal gjøre med sitt økonomsike rot, og Rosenborg vurderer framtiden etter Erik Hamren, sier vi: «Look to Bergen! Og bli livredd!»

Denne artikkelen står også på trykk i Byavisen.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.