Denne artikkelen ble første gang publisert 3. juli 1947
– Alder er fremtiden!
I går aftes barket de kamphanerne Jens Arup Berg (39) og Andreas Wilhelm Schjelderup (4) sammen igjen. Det var smekkfullt av skuelystne i Univsersitetsaulaen i Oslo da de to herrer, nok en gang, diskuterte hva tall i parentes efter navn nu engang skal bety.
Hr. Schjelderup var først ute, og gyvet voldsomt hardt løs på sin motpart under innledningsforedraget «Hva er da en alder?»
– Alder er blant de mest overfladiske metoder å kategorisere mennesker på. Det er, i dette livet, ikke et spørsmål om hvor lenge man har levet, men hva man har utrettet. Vis meg dine fotnoter, og jeg skal si deg hvem De er, sa han fra talerstolen til øredøvende applaus.
Hr. Berg kvitterte raskt med at henvise til alderens betydning:
– Hva er det vi skriver på gravstenen? Er det alderen, eller henvisninger til andre kilder? Det er alderen som blir stående for eftertiden. Det er den historien husker.
Disputten gikk så over til at omhandle parentesens vesen. Hr. Schjelderup fremholdt at man, ikke på noget tidspunkt, ville finne på at omtale alder i en innskudt leddsetning (slik en parentes gjerne kan være). Hr. Berg var, på sin side, opptatt av at alder er på lag med fremtiden.
– Alder blir stadig viktigere. Vi ser til eksempel store aldersskiller mellom dem som kan betjene et radioapparat, og dem som må ha assistanse. Denne utviklingen må også parantesen reflektere.
Hr. Schjelderup kontret ved at vise til sine arebeider om fremtidens media.
– Jeg ser for meg et slags verdensomspennende sosialt medium, hvor mennesker av alle slag kan møtes og henvise til ulike artikler eller fornøyelige billeder ved hjelp av avanserte datafotnoter.
Motdebattanten, på sin side, trodde at man i fremtiden kun ville kommunisere ved hjelp av alder.
Til sist, for at illustrere sitt argument, viste Hr. Schjelderup salen hvor lettvint det er at uttrykke alder ved fotnoter, hvis det skulle være ønskelig.
– Selv omtaler jeg meg som Andreas Wilhelm Schjelderup (4), hvor parentesen er en henvisning til min dåpsattest. Således har jeg bevist at det ikke finnes grenser for hva en fotnote kan uttrykke, avsluttet han, og ble båret på gullstol av sine tilhengere nedgjennom Karl Johans gate.
