(foto: flickr.com/photos/stevecadman)

Bjerkaas: – Det kommer mer.

Hvis du har fått dilla på «Hurtigruten minutt for minutt», og gruer deg til livet uten: Det finnes håp. NRK fortalte i dag at kanalen planlegger flere programmer i samme sjangeren.

– Allerede om en uke starter vi med Sommeråpent på NRK1. Hver sending vil oppleves like langdrøyg som «Hurtigruten minutt for minutt», lover Kringkastingsjef, Hans-Tore Bjerkaas til 5080.no.

Sommeråpent vil gjenskape Hurtigrute-magien ved som vanlig å invitere kjendiser som ikke har råd til å reise bort i ferien.

– Dessuten skal vi også snakke om nyheter i en periode hvor det ikke finnes nyheter. Hvis du liker Hurtigrute-sendingen, vil du elske dette.

Bjerkaas gleder seg over suksessen til «Hurtigruten minutt for minutt», men understreker at NRK har produsert slike program i mange år.

– Ikke alle har oppnådd samme oppmerksomhet som Hurtigrute-sendingen, men jeg vil si at anekdotene til Hans-Wilhelm Steinfeld, VM-studio og NRK3-programmet «Desken» har mye av den samme dramaturgien.

FATTET: Kringkastingssjefen har fremdeles rettighetene til å bekymre seg over oppslutningen om lisensen. Foto: Eirik Helland Urke

Starter ny kanal: «TV2 NRK»

I dag ble det klart at TV2 har sikret seg rettighetene til å sende NRKs tv-sendinger for de neste fem årene.

– Dette er en trist dag. Vi håpet i det lengste på å få sende våre egne sendinger siden de betyr så mye for vår identitet. Men vi hadde rett og slett ikke råd, sukker Kringkastingssjef, Hans-Tore Bjerkaas.

TV2 varsler en kanal med oppstart ut på nyåret som skal hete «TV2 NRK». Sjefsredaktør Alf Hildrum tror NRK-programmene vil passe godt inn i TV2s profil.

– Vi sender jo mange gamle NRK-konsepter allerede. Jeg tenker på Tippekampen, Spellsmanns-showet og snart OL-studio. NRK er veldig dyktige til å lage programmer, men ikke så gode på å ta seg betalt, hevder han.

Bjerkaas i NRK tror ikke tapet av rettighetene vil påvirke oppslutningen om lisensen.

– Nei, jeg håper ikke det. Vi kommer til å sende alle tv-sendingene direkte i våre radiokanaler. Dessuten får vi lov å vise et redigert utdrag av tv-høydepunktene i Kveldsnytt.

(foto: flickr.com/utlendingsdirektoratet)

Får gå gjennom avhør med norsk UDI.

NRK-programet  «Den store reisen» har sendt norske familier til avsidesliggende og eksotiske samfunn rundt om i verden. I år er det utenlandske familier som får muligheten til å oppleve eksotiske og avsidesliggende asylmottak i Norge.

- I den første episoden som heter «Alle må likebehandles», vil tre familier fra Kurdistan møte representanter fra UDI i tollen på Gardermoen, hvor det gjennomføres et 8 timer langt avhør. Målet vårt er å vise kulturforskjellene når mennesker fra ulike deler av verden kommer til Norge, forteller NRKs pressesjef Petter Svaar.

Også i denne sesongen står boforholdene sentralt. Deltakerne skal busses hele veien opp til Salangen asylmottak i Troms. Familiene vil der få sove på enkeltrom med opptil tre andre ukjente mennesker.

- Serien vil følge detlagerne i deres forsøk på å tilpasse seg den norske kulturen. De forventer nok å bli møtt med respekt, noe som kan gi grunnlag for mange spenningsfylte situasjoner.

Svaar forteller at lokalbefolkningen i Salangen er blitt informert om at familiene kommer. Ungdommen i bygda har derfor lovet å stille mannssterke opp for å lære kurderne norsk skikk og bruk.

I løpet av serien knytter familiene sterke bånd med Norge, og produsentene lover som vanlig en tårevåt avskjed  i siste episode.

- Vi regner med ganske sterke følelse når kurderne blir vekket av politiet kl 05 om morgenen, og eskortert til flyplassen. Når deltagerne kommer hjem skal de være fulle av minner som vil hjemsøke dem resten av livet.

(foto: flickr.com/mediedager)

- Viktig omprioritering, sier Bjerkaas.

En ny intern rapport foreslår å kutte kraftig i NRKs egenproduksjonen av drama, sport og radio.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas vil imidlertid ikke snakke om kuttene som kutt:

- Dette er ikke innsparing, det er omprioritering. NRK prioriterer opp å ha penger, og må dermed prioritere ned på en del andre områder, som programproduksjon, innkjøp og ansatte.

Rapporten, som bærer navnet “Morgendagens mediehus”, har som mål å omprioritere NRKs utgifter med 100 millioner i året for å gjøre bedriften bedre prioritert for fremtiden.

- I morgendagens medievirkelighet vil det bli veldig viktig å ha penger. Dette står i sterk kontrast til dagens medievirkelighet, der det inntil nå har vært prioritert å ha egenproduksjon og ansatte.

Kringkastingssjefen innrømmer at forslagene på sikt vil bety at en del ansatte vil bli omprioritert til ikke-ansatte.

- Vi er oppmerksomme på at denne omprioriteringen kan bli tøff for de som ikke klarer å omprioritere følelsene sine. Men de som velger å omprioritere frivillig, vil da motta et tilbud om pioriteringspakker eller førtidsprioritering. Forresten, skal du ha den flaska der, eller kan jeg omprioritere den?

(foto: flickr.com/margolove)

Ikke like flaut.

NRK-serien Trekant har ført til at mange nordmenn har fått øyne opp for aktiviteten sex. Rapporter fra hele landet tyder nå på at sex er mye kulere enn programmet.

- Vi prøvde sex i går kveld, og hadde det faktisk veldig artig, sier Stine og Morten Morvik (23) fra Namsos, som tror sex er kommet for å bli.

Mange forteller at mens tv-programmet er en lang pine, er sexen en kjapp nytelse.

- Jeg foreslo for kjæresten min at vi kunne ha sex, mest fordi jeg ikke orket å se ferdig det programmet, forteller Vigdis Hamer (37) fra Sveio, som syntes at sex var mye mindre flaut enn det var å se på NRK-serien

- Da jeg kledde meg naken sammen med typen, merket jeg ingenting til den pinlige, påtatte åpenheten som Trekant bærer preg av.

Alle er likevel ikke enige med flertallet. Blant dem er sogningen Magnar Gjerde (46):

- For min del var det en hyggeligere opplevelse å se på Trekant sammen med sønnen min, enn å ha sex med min kone mens guttungen så på.

NRK svarer ansatt på direkten by 5080podcast

Kan du ikke spille av flash? Prøv denne spilleren:

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto:flickr.com/aktivioslo)

- Tærer på familiene i dette landet.

- Det ser jo utrolig tåpelig ut, da! Voksne folk som legger så mye følelser i noe så uviktig. Jeg mener: Er det rart det blir krig i verden?

Jan Arnesen (35) har gjort stor lykke på fotballpuben Joe’s de siste dagene med sin sylskarpe kritikk av Melodi Grand Prix.

- Det er jo totalt uinteressant! Det er bare 25 land som løper rundt en mikrofon på en scene. Skjønner ikke at folk gidder å se på det, raljerer Arnesen.

At folk blir begeistret av slike lavpannete aktiviteter har han i og for seg ikke noe imot.

- Det er størrelsen på det hele som er totalt ute av proporsjoner. For oss som ikke er interessert, er det nesten umulig å skru på tv-en uten å bli bombardert med MGP-stoff. Her har lisensfinansierte NRK et særlig ansvar, mener 35-åringen.

Arnesen synes det blir bare mer og mer Grand Prix-hysteri for hvert år, og at fjorårets seiersfest i Oslos gater minnet om en neandertalerfest.

- Det har gått så langt at det har begynt å tære på familiene i dette landet. Jeg og kona har f. eks. bryllupsdag på lørdag, og hvis hun prioriterer MGP nok en gang, vet jeg hvem som må sove på sofaen, konstaterer han.

MGP-general Per Sundnes er ikke med på kritikken fra Arnesen:

- Noen sier at Grand Prix er et spill på liv og død, men jeg sier at det er mye viktigere enn som så.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flickr.com/tittentem)

Saumfarer hoteller etter gratis nips.

Sporten i NRK har startet arbeidet med å samle inn skrot til alle sms-konkurransene som skal avholdes under fjernsynssendingene fra Vancouver-OL.

- For mange vil sms-konkurransene være høydepunktene under OL, men vi trenger å lokke folk til å delta med mye skrot, sier Pål Gordon Nilsen.

Nilsen har allerede flere lønnebladreflekser han fikk gratis på et OL-arrangement på McDonald’s, slik de to første OL-studioene er sikret.

- Utfordringen med OL er at det varer i 16 dager. Skal vi klare å finne elendige premier til alle dagene må vi henge i. Akkurat nå er f. eks. Anne Rimmen ute for å lure til seg karakteristiske penner fra mannlige canadiske journalister, sier Nielsen før han stolt viser fram en våtserviett han fikk på flyet.

Nielsen selv har smurt buksebeina inn med klistersmørning i håp om at noe canadisk skrot kan feste seg til dem.

- Det er en fordel at skrotet er tydelig canadisk, men det behøver ikke være det. Noen av premiene er prydet med NRK-logoen. I tredje sending planlegger vi f. eks. å gi vekk gamle NRK-viskelær og et brukt besøkspass fra selveste Marienlyst.

Hver morgen drar journalistene innom de store hotellene for å lete etter gratis bykart, pappkrus og små kaffemelkpakker formet som medaljer.

- Stemningen stod i taket da Olav Traaen her om dagen fant ut hvor lett det var å få tak i sånne ”Do not disturb”-skilt. Vi har nå planlagt en morsom sketsj hvor Liv Grete henger dette skiltet på døren når hun skal se på skiskyting i fred. Jeg er redd for at vi vil sprenge sentralbordet, humrer Nielsen mens han prøver å skrape et OL-klistremerke av en parkert drosje.

Følg 5080 på facebook og twitter.

(foto: flickr.com/tarsaelav)

- Vil påvirke kvaliteten, sier klubben.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas meddelte i dag at NRK ikke har lykkes i å få ned kostnadene, og må nå kutte med mange årsverk.

- Vi har kommet til et punkt hvor vi må være harde. Det er synd å si det, men fra nå av vil vi ikke tillate mer enn én NRK-ansatt per familie. Dette vil redusere antallet årsverk med mange hundre, sier Bjerkaas.

NRK-ledelsen gir familiene selv oppgaven med å bestemme hvem som skal få beholde jobben, og hvem som må gå. Ledelsen håper likevel at de yngste blir værende.

Journalistklubben er veldig skuffet over de nye reglene.

- Det er helt klart at dette vil gå utover kvaliteten. Det er ikke mulig å drive NRK med så få fra hver NRK-familie, sier nestleder i NRKJ, Richard Aune, bror til Kristian Aune i NRK Super.

Aune peker på at flere programmer er drevet av folk med samme etternavn, bl. a. NRKs mest populære radioprogram, Radioresepsjonen

Programleder Anne Lindmo, gift med Hasse Lindmo, mener NRK kjører feil taktikk.

- Jeg tror de kunne kuttet mange flere årsverk ved å avskjedige alle som har hatt sex med hverandre i Volda.

Oppdatering, kl 16: 45: Det ryktes om at Jostein Pedersen vil forsøke å gifte seg med Per Sundnes for å få ham sparket. Sundnes bekrefter å ha mottatt frierbrev, men vil ikke spekulere i Pedersens intensjoner.

Følg 5080 på facebook og twitter.

(foto: flickr.com/akeg)

- Viktig for å skape mistenksomhet.

Dekningen av sykefraværet har økt de siste ukene med hele 150%, altså langt mer enn selve sykefraværet. Nyhetsredaktør i TV 2-nyhetene Jan Ove Årsæther mener det finnes naturlige forklaringer.

- Det er klart at ikke hele økningen kan forklares med økt sykefravær. Mye skyldes nok liten oppfinnsomhet blant journalistene våre rett før jul, samt at syke er en lett gruppe å angripe, sier Årsæther.

Et godt oppslag om sykefravær er, ifølge Årsæther, et oppslag som skaper mistenksomhet mot at folk utnytter systemet.

- De siste sykefraværstallene er ganske klare: Sykefraværet er størst der finanskrisen har rammet hardest. Da er det viktig å underkommunisere finanskrisen og heller fokusere på at regjeringen ikke gjør jobben sin. Slik skaper vi mistenksomhet mot at ordningene er så gode at de blir lette å utnytte.

Nyhetsredaktør i NRK, Jon Gelius, mener syke ikke kan unndras kritikk. Gelius forklarer at NRK har valgt å særlig granske sykemeldte personer som ikke finnes:

- Det er en uttalt målsetting for oss å avsløre disse ufyselige fantasifostrene som plutselig later som de er syke. Av en eller annen grunn velger mange av dem, samtidig, å utnytte systemet. Vi ønsker å analysere hvorfor de alle plutselig blir så late.

Han mener det er gode grunner for at pressen skal skrive om sykefravær, og får støtte av mannen i gata, Jon Stavik:

- For meg er medias konstruksjon av syndebukker en god ventil for å slippe ut edder og galle. Jeg er en så stusselig person at jeg må hakke på svake grupper i samfunnet. Takket være medias mange lettvinte analyser, har jeg ofte noe å klage over i familiebesøk.

(foto: flickr.com/goosmurf)

Konspirasjonsteoretiker tror staten vet at han vet.

Konspirasjonsteoretikere over hele landet reagerer på at NRK latterliggjør konspirasjonsteorier i nytt program. Berulfsens Konspirasjoner har, allerede før første sending, rukket å sette mange sinn i kok:

- Det hele er del av en konspirasjon for å få oss konspiratører til å se åndsvake ut. Vi blir jo ikke tatt på alvor på grunn av måten NRK fremstiller oss, sier Halvard Viddalen, som omtaler seg selv som “sunn skeptiker”.

Undergravingen av konspirasjonsmiljøet, i regi av blant annet den norske statskanalen, tror de “sunne skeptiske” skyldes at de faktisk er inne på noe.

- Det virker som om det brenner under beina til Illuminati-bevegelsen og overklasse-jødene, sier Viddalen. De vet at vi vet at de har drept JFK og Jan Werner, og nå er de redde for at vi skal få legge frem saken vår i FN, forteller en oppsilt Viddalen.

Det de likevel ikke vet, er at Viddalen sitter på beviser for at myndighetene penslet hasjen hans i forrige uke, og slik forårsaket en såkalt “bad trip”.

- Det ble ganske tydelig for meg etter at jeg gikk i minibanken dagen etterpå, og fant ut at den var tom. Hvem andre enn myndighetene har mulighet til å tømme bankkontoen min? Er det ikke litt for beleilig at jeg hadde tidenes black out samme kveld som alle pengene mine forsvant?

(foto:tv2.no)

Egne mentometermålinger om mentometermålingene.

Valgkampen er i gang, og dermed også tv-krigen. NRK og TV 2 lover seerne bred dekning av sin egen valgkampdekning:

- Vår dekning skal gå i dybden på måten vi dekker valget på. Vi skal ikke nøye oss med behørig forhåndsomtale, men gi seerne fortløpende analyser, kommentarer og debatter om valgkampdekningen, sier Jon Gelius i NRK.

Gelius er sikker i sin sak på at ingen vil analysere analysene, kommentere kommentatorene eller lage grafer av grafene like godt som NRK.

TV 2, på sin side, hevder at deres dekning av valgkampdekningen vil bli mer personlig enn noensinne:

- Vi skal lage personlige portrettintervjuer av våre personlige portrettintervjuere, og vi skal grille våre egne utspørrere. Kort sagt: Vi skal få valgkampen til å handle om TV 2s personligheter, forteller nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther.

Begge kanalene slår fast at konkurrerende mediebedrifter ikke skal vies plass i valgsendingene.

- NRKs valgdekning, samt dekningen av valgdekningen, vil konsekvent late som om TV 2 ikke dekker valget. Vi lover seerne at vi kun skal presentere en egen NRK-agenda, av, med og for NRK-ansatte, sier Gelius.

Ifølge Årsæther går TV 2 enda lenger:

- For oss i TV 2 finnes ingen andre kanaler. Når du registrerer deg som TV 2 Sumo-bruker samtykker du i at det ikke finnes andre kanaler enn TV 2. Det står svart på hvitt i betingelsene

(foto: nrk.no)

Også de mer underholdningsvennlige delene av dekningen skal dekkes. NRKs kjendispanel skal grundig overvåkes av et kjendispanel, og de satiriske elementene skal drives gjøn med av NRKs beste humorister.

- Hallo i uken skal få skikkelig gjennomgå, lover Harald Eia som sammen med Bård Tufte Johansen skal lage “Hallo i luken , Hallo i uken”.

For TV 2 vil høydepunket bli egne mentometermålinger om mentometermålingene.

Begge kanalene lover at dekningen vil være synlig i sosiale media: På facebook kan man nå bli fan av fansiden for TV 2s valgdekning, mens man på twitter skal kunne følge en konto som følger NRKs twittermeldinger 24 timer i døgnet.

(foto: flickr.com/stianandreassen)

- Ikke for å spare penger, sier kringkastingssjefen.

NRK 1 melder at de nå ønsker å slå sammen de to programpostene Dagsrevyen og Barne-tv. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas tror ikke dette vil gå utover kvaliteten på tilbudet:

- Nei, tvert i mot. Dette er en styrking av to av våre flaggskip. Jeg tror ikke seerne vil merke særlig forskjell. Vi gjør ikke dette for å spare penger, men for å heve kvaliteten.

Rent praktisk vil dette bli gjennomført ved at Dagsrevyen blir en time lenger, og ved at programlederne kler seg ut som kjente og kjære skikkelser fra barneverden.

Einar Lunde vil se ut som Kaptein Sabeltann, Kristen Gislefoss vil melde været iført Spiderman-kostyme og Nina Owing vil spille rollen som Lynet McQueen. Ellers vil nyhetssendingene være som de alltid har vært.

- I de mest sensitive segmentene, f. eks om voldtekter eller jordskjelv, vil nyhetene dubbes av Harald Mæhle, du vet han med den koselige stemmen. Vi ønsker nemlig ikke å støte barna, forteller Bjerkaas.

NRK jobber også med å slå sammen Forbrukerinspektørene og Beat for Beat:

- Vi har ikke helt klart for oss hvordan dette skal gjennomføres, men det som er klart er at dette ikke vil gå utover kvaliteten, sier Bjerkaas fra NRK-kantinen mens han forsøker å spise den nye NRK-lunsjen: en blanding av kaffe og lasagne.

- Dette vil skape masse synergier, avslutter kringkastingssjefen og slikker seg om munnen.

Nok en leser har klaget NRKs debattprogram Redaksjon ENs sending med Ari Behn inn for Kringkastingsrådet, og truer nå med å gå rettens vei om ikke NRK begynner å invitere gjestene folk vil ha.

Forrige uke behandlet rådet en klage fra en leser som var sterk uenig i beslutningen om å prioritere forfatter Ari Behn foran legene Mads Gilbert og Erik Fosse, som samme dag hadde returnert til Norge fra Gaza.

Nå reagerer 48-årige Gudrun Måsen fra Måsen i Nordland sterkt: – Samme dag som NRK valgte å gi sendetid til Ari Behn og hans utspill, returnerte den folkekjære nordlandstrubaduren Svein-Åge Velle fra et lengre studieopphold i Portugal, der han hadde studert portugisisk visesang, populære bacalao-oppskrifter og ikke minst lært seg å si “bom dia” med nordnorsk aksent.

Visesangeren ble aldri kontaktet av Redaksjon EN, til tross for at Gunnhild Måsen hadde sendt flere tips til NRKs nyhetsredaksjon.

Nå håper Måsen at Kringkastingsrådet vil ta hennes klage til etterretning.

- Vi håper nå at NRK tar til fornuft, og lar Svein-Åge få sin egen helaftens konsertspesial. Hvis det ikke skulle skje, er vi forberedt på å gå rettens vei, sier Måsen til 5080posten.

Måsen og flere sambygdinger har de siste dagene vært i kontakt med et advokatfirma for å se på mulighetene for et gruppesøksmål.

De har allerede fått positiv tilbakemelding fra en gruppe utvandrede haugalendinger som mener visegruppen Vamps kunngjøring av nye turnedatoer ble stilt fullstendig i skyggen av krigshandlingene i Gaza.

Hør Steinfelds rekordspørsmål:

Hans-Wilhelm Steinfeld forteller at han bruker mye tid på å forberede spørsmålene, og at det har vært litt tungt at så få har lagt merke med dem eller kommentert dem. – Jeg arbeider ut i fra en modell hvor målet er å høres ut som om jeg stiller et oppfølgingsspørmål, mens jeg egentlig bare forvirrer intervjuobjektet og viser at jeg selv har lest mange bøker, forklarer Steinfeld. – En hersketeknikk, altså.

Steinfeld tror at hans spesielle stil kan føres tilbake til opplevelser i barndommen. – Av grunner jeg ikke vil komme inn på her, har jeg et enormt behov for å bli elsket og sett opp til. Jeg trives med å være småkonge hvor enn jeg går. Det var også derfor jeg flyttet fra Bergen. Byen var ikke stor nok for både Davy Wathne og meg, forklarer Steinfeld, og legger til: – Det finnes nok ikke mange programledere som er så selvinnsiktsfulle som meg. For å parafrasere den tyske rikskansler Otto Von Bismarck: ”Det er to ting folk ikke har godt av å vite hvordan blir til, og det er pølser og debattprogrammer”.