Sverdrup mener toppolitikerne må høre på de politiske kommentatorene før de politiske kommentatorene ytrer seg. (foto: flickr.com/gwinnettcountypubliclibrary)

– Det er direkte dobbeltmoralistisk at Vesten nå plutselig begynner å bry seg om befolkningen i Libya, skriver Johannes Sverdrup som plutselig har begynt å bry seg om befolkningen i Libya.

I sin jobb som politisk kommentator i Adressavisa, hevder Sverdrup det er viktig å kunne påpeke «bjelken i andres øyne».

– Vesten opptrer svært hyklersk. Gadaffi har jo vært en grusom diktator i alle år, forklarer Sverdrup som nylig oppdaget at Gadaffi har vært en grusom diktator i alle år.

På lederplass har han i det siste brukt mye tid på å trekke historiske paralleller.

– Det er ikke første gangen Vesten har vært lovlig sent ute med å fordømme en diktator. Da er det viktig at sånne som meg kan være lovlig sent ute med å fordømme den lovlig sene fordømmelsen av en diktator.

Ifølge Sverdrup er det lite som tyder på at Vesten vil lære.

– Toppolitikerne reagerer bare når media er tilstede for å dokumentere overgrepene. Heldigvis er vi i media flinke til å reagere på overgrepene når politikerne ikke reagerer fordi vi ikke er tilstede for å dokumentere overgrepene.

(foto: flickr.com/loondiver)

- Dette er et kall.

Jeanette Gabrielsen fra Tønsberg har bestemt seg for at hun vil jobbe med et eller annet innenfor mediabransjen:

- Jeg er en veldig kreativ og kul sjel. Jeg er ikke laget for en 9-4-kontorjobb.  Jeg må holde på med noe utstrukturert. Derfor vet jeg nå at jeg må jobbe i media, forklarer hun.

Gabrielsen forteller at hun ikke har noe valg, og at media er et “kall”.

- Alt føles veldig riktig når jeg tenker på det. Å få tilgang på frynsegoder som nye gadges og gratis dvd-bokser er bare så meg, hvis du skjønner. Det passer svært godt sammen med min ambisjon om å heve meg over mine klassekamerater fra videregående.

Nøyaktig hva Gabrielsen vil jobbe som er usikkert.

- Det kan godt være som en av drillpikene på P3 eller programleder på et reality show, jeg vet ikke. Bare mulighetene setter grenser!

Første punkt på planen er å søke om opptak ved en folkehøgskole med medialinje. Dette betyr at hun offisielt skrinlegger planene fra et halvt år tilbake om å bli bestevenn med Paris Hilton.

Oppdatering, kl 15:00: Produsent i Strix Entertainment, Thor Arne “Totte””Ulveraker, som møtte Jeanette Gabrielsen på Gullruten-nachspielet i fjor, tror hun har gode sjanser for å lykkes:

- Jeanette er en gøyal jente som er med på det meste. Hun kan absolutt få seg en underbetalt jobb i mediabransjen som en av de pene, unge jentene på settet med en uklar arbeidsbeskrivelse.

En inkurie i en norsk nettavis skapte 24 timer lang mediestorm forrige uke.

Fredag morgen kom meldingen om et skuddrama i et bolighus i Grimstad. En familiefar hadde skutt og drept kona og deres to felles barn, før han rettet våpenet mot seg selv.

Da nettutgaven av en lokalavis samme ettermiddag slo fast at familien var av afghansk opprinnelse, gikk alarmen for fullt i de nasjonale nyhetsmediene.

Etterforskningsleder Harald Furu i Grimstad-politiet kunne ikke bekrefte opplysningene tirsdag kveld, men uttalte til lokalavisen at “…ære er svært viktig i stammekulturer som den gjerningsmannen kom fra”, og at det å “…miste ansikt overfor klanen kan ødelegge dagen, om ikke året, for den det gjelder.”

Drapet ble hovedtema for flere debattsendinger i TV og radio dagen etter, og Hege Storhaug møtte i Redaksjon EN for å kreve at islam som religion må legges ned.

Da en konkurrerende nettavis sjekket saken dagen etter, viste deg seg imidlertid raskt at det hele skyldtes en skrivefeil i reporterens notater, og at gjerningsmannen var av arendalsk opprinnelse.

- Dette dreier seg om en personlig tragedie, og ingenting mer. Vi anser saken som avsluttet, sier etterforskningsleder Harald Furu til 5080posten i dag.

Det har vært mye oppmerksomhet på den økende fedmen i den vestlige verden. Rafto tar problemstillingen på alvor, men mener man ikke har en ryddig nok diskusjon: – Hvem er det man snakker om? Fedme kommer i alle fasonger og valører. Vi har tjukke med hard sprettmage, skikkelig bløte tjukke, pæreformete tjukke, tjukke med tynne armer, ballformete tjukke, tjukke med små kjappe bein, ja jeg kunne fortsatt i det uendelige, tordner Rafto.

Rafto, som selv har en stram tjukk kropp, sier at han ikke forsøker å rekruttere flere tjukke med dette utspillet: – De aller fleste av oss skulle gjerne ønske at vi var tynnere. Når det er sagt, vil jeg ikke assosieres med bløte tjukkinger. De er i en helt annen klasse. Jeg har små raske stubber av noen bein, og oppleves derfor som morsommere og mindre tjukk. Jeg gjør meg f. eks. godt i komedier, forteller han.

Etikkredaktør i Dagbladet, Lars Helle, sier til 5080 at Dagbladet ikke kan ta slike hensyn i dekkningen av fedme-epidemien: – Våre lesere har et sterkt skjære-alle-over-en-kam-behov. Dette må vi ta på alvor.

Svein Kjørsvik har tidligere jobbet med etiske spørsmål på handelshøyskolen BI. Han har særlig konsentrert seg om etisk bevissthet som en økonomisk grunnverdi. Kjørsvik videreutviklet sine teser mens han var Senior Director of Moral Affairs i Bank of America. Sammen med banken utviklet en han businessmodell hvor etikken var den viktigste forutsetningen for økonomisk vekst. Slagordet for bedriften ble: ”Morals before money”.

Da børsen begynte å falle, var dessverre Kjørsvik den første som mistet jobben. Det er vi glade for, for nå har han jobb her hos oss.

Torsdag denne uken meldte 5080 at Norske Skog tjener gode penger på finanskrisen. Nå viser det seg at det også er andre bransjer som gjør det godt om dagen. Firma som spesialiserer seg på barsnlige 3D-illustrasjoner er nemlig i vinden som aldri før.

Daglig leder i 3D Media Animation, Johan Tokvam, sier til 5080 at han er veldig glad for den store etterspørselen: – Akkurt nå produserer vi selvsagt mange røde grafer og nedadgående spiraler for de største avisene. Men også tegninger av meglere som griner, husløse familier og tiggere i dress er populære.

Tokvam tror det er gode grunner til at bransjen gjør det så bra om dagen: – Uten våre fremstillinger blir det vanskelig å fatte omfanget av denne krisen. Du vet, et bilde sier mer enn tusen ord. Alle seriøse nyhetsmedia forstår dette.

Det sies til stadighet at “media har gått for langt”, men vår undersøkelse viser at folket ikke er overbevist.

Forsker mener Dagbladet benytter seg av dette for å selge aviser.

En studie foretatt ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen, viser at Dagbladet forsøker å selge flere aviser ved å skrive om sex. – Forskningsmaterialet taler for seg selv: sex får en uforholdmessig stor plass i Dagbladet, sier professor Tollak Hjelmervik etter å ha gått gjennom alle 2007-utgavene av papiravisen Dagbladet.

– Ofte skrives det om sex uten at avisen har en aktuell nyhet om emnet. Da ringer avisen gjerne opp en av sine faste sexologer, og spør om det er vanlig at kvinner har problemer med lystfølelsen. Og noen ganger, når artikkelen f. eks omhandler brystkreft, lager Dagbladet artikkelen slik at det ser ut som om de skriver om sex. Da plasserer de et bilde av et vakkert kvinnebryst ved siden av artikkelen. Jeg har selv blitt lurt av denne taktikken.

Brystkreft i disse deilige puppene?

Hjelmervik understreker at han kun uttaler seg om 2007-årgangen av Dagbladet. De øvrige årgangene er det ikke gjort liknende forskning på. – Vi opererte med to hypoteser for hvilke motiver Dagbladet måtte ha for sine redaksjonelle prioriteringer. Den ene, en såkalt essensialistisk forklaring, gikk på at de fleste som jobbet i avisen var noen skikkelige kåtinger. Den andre, en materiell eller strukturell forklaring, handlet om at avisen trodde sex-artiklene ville selge masse, masse aviser, forteller Hjelmervik, og sier videre at de rimelig raskt endte opp med å godta den siste forklaringen. – At sexstoffet alltid havnet på forsiden, er en klar indikasjon på at Dagbladet, i 2007, trodde det var det som solgte. Igjen, jeg uttaler meg bare om fjoråret, slår professoren fast, men skynder seg å tilføye: – Men det er jo klart, den siste forklaringen utelukker jo ikke den første.

Kjersti Iversen fnyser av forskningsresultatene, og kaller dem gammelt nytt. – Nøyaktig de samme resultatene kom jeg frem til for fire år siden, sier hun på telefon fra Høyskolen i Bø i Telemark. Iversen fullførte i 2004 kurset ”Media, Culture and some more Media” ved handelshøyskolen BI. I den anledning skrev hun en oppgave om Dagbladets sex-skriverier. – Tendensen var akkkurat den samme da som den Hjelmervik antyder nå.

Spiller noen medieaktører på sex for å tiltrekke seg lesere, ved f. eks å trykke sex-bilder til en artikkel som slett ikke trenger å illustreres?

Hjelmervik hevder at han kjenner til Iversens resultater, men at de ikke angår hans egen forskning som altså tar for seg Dagbladet i 2007. – Dessuten er datamaterialet i Iversens oppgave veldig begrenset, og dens konklusjoner er blitt kritisert for å være for generelle i forhold til dens data.

Iversen, på sin side, forklarer at hun har jobbet med liknende studier i ettertid, og at hennes påbegynte semesteroppgave tyder på at dette er et fenomen som ikke er enestående for Dagbladet. – Det kan se ut som om dette gjelder for flere tabloide aviser, også utenlandske, før hun avslutter med å si at hun gjerne skulle snakket mer om emnet, men dessverre må tilbake på andre del av en forelesning, da oppmøte er obligatorisk.

En ny masteroppgave i medievitenskap, levert ved Universitetet i Stavanger, slår fast at VGs artikler raskt blir mer seriøse så snart de inneholder intervjuer med Per Edgar Kokkvold. – Det er særlig artikler som omhandler viktige ytringsfrihetsspørsmål som ”bør Se og Hør få ta bilder av hva som helst?”, som tjener på Kokkvolds kommentarer, sier masterstudent Hans Larsen, og fortsetter: – Uten Kokkvold er artiklene bare useriøst svada. Med Kokkvold blir artiklene derimot virkelig seriøst svada. Svada med tyngde.

VG bekrefter forskningsresultatene, og politisk redaktør Olav Versto er glad for samarbeidet med Kokkvold: – Det er jo spesielt de kjedelige sidene ved ytringsfrihetssakene som Kokkvold er bra på. De som er for kjedelige for våre journalister, kommentatorer og lesere, men som vi må skrive om for å fortsatt kunne klassifiseres som en avis.

Ettersom Kokkvold blir eldre, har nervøsiteten begynt å spre seg i VG-redaksjonen. Hva skjer når Kokkvold forsvinner? – Vi har snakket om det, ja, sier Versto, – Men det er ikke noe vi går rundt og tenker på til daglig.

5080 vet at VG har forsøkt andre intervjuobjekter i Kokkvolds sted, for å lete frem mulige erstattere. Markedssosiolog Endre Blindheim skal være av dem som er prøvd ut. Et internt sitat fra VG-redaksjonen omhandler en sak der nettopp Blindheim ble benyttet: ”Innholdet i svarene var OK, men det blir bare ikke seriøst nok”.

Dette samsvarer godt med Larsens forskning: – Det er sjeldent i Norge, den blandingen av pompøst gammelmodig språk og fremtoning, og villigheten til å argumentere for snikfotografering av kjendiser med argumenter som omhandler grunnsteinene i vår sivilisasjon.

Han ser ut som en opplysningsfilosof, og mener det samme som Odd Nelvik – Kokkvold er en sjelden fugl i Norsk offentlighet.

En mulig løsning på problemet VG får når Kokkvold forsvinner, er at Kokkvold skriver en mengde uttalelser før han går bort, som VG kan trekke frem når de måtte ha bruk for dem. Larsen synes dette er en god idé. – Jeg vet med sikkerhet at Kokkvold allerede har skrevet en slik prøveerklæring på oppdrag for VG. Jeg har den her, sier han og gir 5080 tillatelse til å trykke erklæringen:

”Denne saken rører ved en av de mest fundamentale søylene i vårt solsystem, nemlig ytringsfriheten. Norske journalisters arbeide vil bli meget håbløs hvis det ikke lengre skal være mulig å trakassere fotballspillere/programledere/innvandrere/mistenkte kriminelle/politikere (velg den som passer best)”