Vil ikke redusere samarbeidet med Ap og Borten Moe (foto: flickr.com/35231001@N07)

– Verden vil være avhengig av Borten Moe også i fremtiden.

Partiledelsen i SV mener fortsatt at verden har godt av et rød-grønt samarbeid.

– Vi må erkjenne at verden kommer til å være avhengig av Ola Borten Moe også i fremtiden. SV har verdens mest miljøvennlige samarbeid med Borten Moe, og det gir utslag i det totale klimaregnskapet, sier SV-leder Kristin Halvorsen til 5080.no.

Hun mener det er bedre at SV samarbeider med Borten Moe og Arbeiderpartiet enn at de borgerlige partiene gjør det.

–  Vi er verdens mest miljøvennlige samarbeiderpartnere for miljøsvin. Med SV har vi fått på plass verdens mest miljøvennlige kartlegging av oljeboring i Lofoten. Og folk burde være glade for at det var SV og ikke Høyre som satt i regjering da monstermastene ble bygget, fortsetter hun

Hun savner en realitetsorientering blant kritikerne, og synes miljøbevegelsen kunne hatt godt av en tur innom regjeringskontorene for å se på SVs Borten Moe-arbeid.

– Vi må ha to tanker i hodet på en gang: På den ene siden må vi jobbe for  fullverdig Borten Moe-erstatning , samtidig som vi må jobbe for å sitte i regjering med Borten Moe.

(foto:Wikimedia.org)

– Har ikke stått på viljen til å regulere.

Etter klimamøtet i Durban, har norske myndigheter funnet ut at de i flere år har misforstått innholdet i den mye omtalte Kyoto-avtalen.

– Det har jo aldri vært et problem for oss å regulere markedet. Derfor er det ekstra trist nå å skjønne at vi har regulert feil marked, nemlig meierimarkedet, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Han understreker at dersom Kyoto-avtalen virkelig handlet om melkeproduskjon, hadde Norge oppfyllt avtalen til punkt og prikke.

– Jeg synes vi skal få litt poeng for alt arbeidet vi har lagt ned i å lage dette kvotesystemet. Særlig i år har vi vært dyktige, så det har ikke stått på viljen.

Det er ennå ikke klart hvor feilen kan ha oppstått, men regjeringen lover å se nærmere på saken.

– Det kan ha vært fordi vi fikk høre at Kyoto-avtalen omhandlet den viktigste saken i vår tid, og det har jo Sp bestemt er å bevare norsk landbruk, forteller Stoltenberg.

Dessverre for regjeringen har feilen også ført til mange følgefeil.

– Dette betyr at vi til neste år må droppe flere planlagte Kyoto-tiltak som smørfrie helger, satsing på alternative matkilder og melkefangst på Mongstad.

Undersøkelsen viser også store forekomster av mannlige smil i parker og ved vannkanten (foto: flickr.com/mikyjpeg/)

Metereologenes brukerundersøkelse entydig.

Etter en historisk varm påske i Sør-Norge, la i dag Meteorologisk institutt fram resultatene fra sin brukerundersøkelse.

– Det kan se ut som om nordmenn setter pris på klimaet i år. Vi får meldinger om lavere stressnivå, færre lårhalsbrudd og økt sexlyst i denne påsken, sier statsmeteorolog Finn Josefsen til 5080.no.

For første gang på 100 år er resultatene fra påskeundersøkelsen over kategorien «digg».

– Årets påske har blitt målt til styrken «jævla digg». Hvis vi ser påsken i et perspektiv over flere tiår, finner man at økningen på digghetsskalaen øker i takt med den globale oppvarmingen, fortsetter Josefsen.

Ifølge Meterologisk institutt er det i dag større sammenfall mellom brukernes etterspørsel og klimatilbudet, enn for bare 20 år siden.

– I flere år har jo nordmenn flydd lange strekninger for å oppsøke sol og varme. Klimaet har reagert positivt på disse lange flyturene. Nå er det sol og varme som oppsøker nordmenn.

(foto: 5080)

Wikileaks avslører.

Et dokument lekket av Wikileaks i dag avslører at Dagbladet har planer om å forpurre klimaforhandlingene i Cancún. I dokumentet kommer det frem at redaktør Lars Helle er svært kritisk til verdens statsledere.

“De vet ingenting om hvordan det er å drive en avis. Klimamøtet er et forsøk på kneble den 4. statsmakt”, skriver Helle i en intern e-post.

Dagbladet har foran møtet alliert seg med USA og Kina for å forhindre en forpliktende avtale.

“Lederne i USA og Kina ble svært sjokkerte da de så våre prognoser for en CO2-lav framtid. For vår del kan det være snakk om 30 færre værforsider i året”, skriver Helle i en annen e-post.

5080s politiske kommentator, Geir Brede, mener avsløringene er svært alvorlige:

- Hvis disse alvorlige opplysningene stemmer, er det svært alvorlig.

(foto: flickr.com/gdominici)

Vil innføre kvotesystem.

Den Norske Røykeforening lanserer i dag et forslag som går ut på at utslipp av røyk skal reguleres på samme måte som utslipp av CO2.

- Vi ser for oss et kvotesystem hvor vi kan kjøpe røykekvoter fra u-land, sier leder i Røykeforeningen Helge Olsen som er inspirert av kampen mot global oppvarming.

- Kampen mot global oppvarming har fått på bordet mange gode virkemidler jeg tror vi også kan bruke på tobakksområdet. Hvis f. eks. alle røykerne fikk tilbud om å betale en avgift hver gang de kjøpte en pakke røyk, sånn som det er med flyreiser, så tror jeg mye hadde vært gjort.

Den Norske Legeforening er imidlertid langt fra overbevist om at dette er veien å gå.

- Det er direkte hårreisende at man forsøker å bagatellisere vår tids største utfordring ved å blande inn klima.  Vi har ikke råd til å ta så lett på røyking. Gjør vi det, er jeg redd våre barn aldri vil tilgi oss, sier leder Amund Gulsvik.

Det er ikke snakk om å ta lett på røyking, hevder Helge Olsen, men påpeker at mange nordmenn er avhengige av røyken i dagliglivet.

- Noen trenger røyken for å komme seg til og fra barnehagen og til og fra jobb. Hvis vi legger større restriksjoner på røykebruken, er jeg redd store deler av norsk næringsliv vil bli skadelidende. I disse finanskrisetider, hvor store deler av norsk industri er under hardt press, blir det helt feil å prioritere røyekutt.

Bellonas Fredric Hauge stiller seg positiv til Røykeforeningens utspill, og tror nordmenn kan fortsette å røyke med god samvittighet i framtiden.

- Med ny teknologi kan vi fange nikotinet og lagre det under havbunnen, sier Hauge som i 20 år selv har lagret nikotin i krøllene sine.

Følg 5080 på facebook og twitter.

(foto: flickr.com/naturogungdom)

Denne artikkelen blir første gang publisert 15. desember 2109.

For siste gang?

Tusenvis av barn var samlet på Rådhusplassen Flytebrygge for å bivåne tenningen av lysene på julemosen. Mosen har som vanlig blitt kjørt ned fra Hardangervidda Nasjonalpark.

- Det er klart vi må få med oss dette, sier småbarnsfar Christian Undheim.

- Dette er kanskje en av de siste gangene man får oppleve tenning av julemose, fortsetter han.

Undheim sikter til de siste ukers oppslag om at drivhuset på Hardangervidda snart er tom for mose.

For de fleste nordmenn er det vanskelig å tenke seg en jul uten pynting av mose, og mange er redde for at den snart 80 år lange tradisjonen er i ferd med å dø ut.

- Det blir liksom ikke helt det samme når vi på julaften går rundt bestefars fotsopp, sier Eva Jørgensen som vurderer å kjøpe plastmose i år.

- Mosen hører julen til akkurat som vintertyfonene. Jeg kommer ikke i ordentlig julestemning før skypumpen uler rundt hushjørnene mens minstemann setter en stjerne i toppen av mosen, fortsetter hun.

Det finnes likevel håp, mener leder for organisasjonen Nåtiden i våre hender, Gjermund Zakariassen.

- Bevaring av organisk materiale er veldig på dagsorden i USA om dagen. Der har de opprettet egne parker for organisk materiale som mugg og kreftsvulster. Jeg håper denne trenden kan være avgjørende for utfallet av det kommende klimamøtet i Helsinki.

Om verdenslederne klarer å bli enige om en bindene avtale, vil framtiden vise. I mellomtiden står lille Frida (5) på Rådhusplassen Flytebrygge og beundrer julemosen:

- Når jeg blir stor skal jeg temme den og legge den i takrennen.

(foto: flickr.com/dragonpreneur)

Enige om å få treneringen tilbake på 1990-nivå.

I dag kom det som forventet signaler om at klimatoppmøtet i København ikke vil føre til en bindende avtale, men statsoverhodene innser imidlertid viktigheten av å få i stand en avtale så fort som mulig.

- Dette er en betydelig problemstilling for oss alle, og det er jo derfor vi ikke utsetter den lenger enn det vi gjør nå, sier miljøpolitisk rådgiver i Det hvite hus, Joshua Holmes.

Flere aktører sier at de ikke undervurderer trusselen som klimaforandringene utgjør, og vil derfor komme til København og snakke om utfordringene og diskutere hvilke nye byer som kan tenke seg å holde klimatoppmøter.

- Det er jo ikke som om vi ikke gjør noe. Vi har store ambisjoner om å snakke om hvor forferdelige konsekvenser klimaforandringene vil ha, og hvilke byer vi kunne tenkes å reise til for å snakke mer om alvoret i saken, sier en danske Jesper Andersen, som godt kunne tenke seg å ha neste klimamøte i varmere strøk. Går ting som Andersen forventer, er det ikke umulig at de fleste steder vil bli varmere om noen år

Norge er blant de ivrigste miljøforkjemperne, og hevder de vil fortsette å snakke om å handle så lenge det er nødvendig.

- Det er klart det er viktig for oss å gi uttrykk for at vi handler, men vi i Norge kan ikke gjøre dette alene. Vi opplever en strøm av asylsøkere som krever strakstiltak. Det er vår framtid vi snakker om, og da må kanskje miljøretorikken vente litt, utdyper Rafael Olsen i miljøverndepartementet.

Olsen legger til at oljelobbyen har sagt at det dessuten haster å pumpe olje opp fra områdene utenfor Lofoten.

Den allmenne oppfatningen blant verdensledere er likevel at miljø haster, og de virker enige om å få treneringen av effektive klimatiltak tilbake på 1990-nivå

(foto: flickr.com/ivt-ntnu)

Konsernet kan forurensing.

- Det er svært viktig for verdens framtid at det er Statoil som sitter med hendene på forurensingsrattet, sier konsernsjef i Statoil, Helge Lund til 5080posten.

Lund vil ikke høre på kritikken mot Statoilkonsernets oljesandprosjekt i Canada, og mener de andre alternativene er langt verre:

- Hvis ikke vi forurenser planeten vår, er det sjanse for at utlendingene vil gjøre det. Det kan vi ikke ha noe av siden utlendingene er utlendinger.

Konsernsjefen trekker også fram Statoils lange tradisjoner på området som en særlig ressurs.

- Vi må huske på at Statoil har forurenset denne kloden i rundt 40 år. Statoil kan forurensing. Når vi pumper olje, er vi veldig bevisste på å gjøre det på måter som gavner hele konsernet, forklarer Lund.

Statoil er blant de selskap i verden som forurenser på en svært effektiv måte. Helge Lund hevder dét er et godt miljøargument.

- Siden den norske kronen er så høy, får vi større verdi for driten vi pumper opp enn utlendingene gjør – noe vi må være enig om er verdifullt for alle aksjonærene.

Han mener miljøbevegelsen snart må innse at det vil være til det beste om Statoil stod for størstedelen av forurensingen i verden:

- For meg fremstår miljøbevegelsen som ganske virkelighetsfjerne. Vi snakker faktisk her om framtiden til konsernledelsen.

Trygve Buanes fra Bergen synes lite om snøfallet i Bergen det siste døgnet. – Dette er ikke hva jeg har blitt forespeilet, fortviler Buanes.

Etter å ha sett Al Gores film ”An inconvenient truth”, bestemte Buanes seg for å selge snøfreseren i borettslaget hvor han bor, for å kjøpe to store parasoller. Siden Buanes er borettslagsleder, hadde han myndighet til å gjennomføre salget. – Jeg så på det som langtidsinvestering. Det er viktig å ligge i forkant.

Nå blir Buanes nedringt av de andre beboerne som ikke kommer seg ut av dørene på grunn av snømengden. Mange mener han bør gå av som borettslagsleder. Buanes fnyser av kritikerne: – Det var ingen som klaget da det gikk bra. Da ville alle være under parasollene.

Kjøperen av snøfreseren har sagt seg villig til å selge den tilbake til Buanes, men til tre ganger så høy pris. – Dette samsvarer lite med hva Al Gore fortalte. Jeg er blitt et klimaoffer, forteller Buanes.

Trygve Buanes hadde ikke regnet med snøfallet i Bergen

I disse dager er hele borettslaget i ferd med å flytte opp på syv meter høye påler, i påvente av at vannstanden i havet skal stige syv meter. Også denne spådommen er fra Gores film. Men Buanes vil ikke avslutte dette arbeidet. – Nei, i slike tider, er det viktig å holde hodet kaldt, sier en nøktern Buanes til 5080.

Denne artikkelen er produsert av 5080s søndagsmagasinredaksjon.

Den rød-grønne regjeringen fikk sterk kritikk for sin doble bokføring. Ved å føre økning i utslipp av klimagasser, med påfølgende kjøp av klimakvoter, opp som en økning i bistandsbudsjettet, har regjeringen bare gjort det FrP har gjort i alle år, mener Per Sandberg.

- Vi har i alle år bokført frisørregninger, lange reiser og festlige sammenkomster som politisk relevante utgifter, hevder Sanberg. Også FrPs doble bokføring skal ha et miljøelement: – Det har jo alt med miljø å gjøre! Vi har brukt disse pengene for å få til et godt arbeidsmiljø og raust klima i stortingsgruppen.

- Kreativ bokføring har vi holdt på med i alle år, sier en nyfrisert Sandberg.

Sandberg innrømmer at arbeidsmiljø ikke er det samme som er miljøverndepartementets arbeidsområde. – Men prinsippet er det samme. Forskjellen er bare at regjeringen vil sløse for å skape bedre miljø i utlandet, mens vi vil at sløsingen skal komme norske skattebetalere til gode. I dette tilfellet er norske skattebetalere tilfeldigvis stortingsgruppen til FrP.