Hodejeger Elin Ørjasæther kommer denne uken ut med ny bok hvor hun bl. a. hevder at at kvinner med bilringer må bruke bukser med løsere strikk når de skal ut i arbeidlivet. Forfatteren er imidlertid lei av den ensidige dekningen boken hennes har fått denne uken.
- Jeg er så lei av at dere i media trekker disse uttalelsene ut av sin sammenheng! Jeg bare beskriver virkeligheten, sånn som den er. I noen bransjer lønner det seg f. eks. å ligge med sjefen for å komme seg videre i karrieren. Folk må være klar over dette.

Ørjasæther tror ikke hun er med på å forsterke presset mot kvinner på jobb. – Hør her: Arbeidslivet er avhengig av at folk opphører å være mennesker, og går over til å bli uangripelige, nøytrale og identitetsløse medslaver… øh, jeg mener medarbeidere.

I boken finnes det også en pigmentskala som går fra 1- 10. – De som havner på en, er anemisk bleke og bør bruke masse rouge. De pigmentsterke, fra 8-10 på skalaen, er så svarte at de må bruke hvitt pudder, eller vaske seg med klorservietter, foredrar en engasjert Ørjasæther. De som ikke er villige til å forandre for mye på utseende sitt, mener hun kan jobbe om natten.

Boken inneholder ingen sengehistorier om Kjell Inge Røkke, men Ørjasæther sier på generelt grunnlag at Røkke er en mann som kommer lavt ut på utseendeskalaen, men høyt opp på inntektsskalaen. – Da ender han opp som uangripelig og nøytral. Med andre ord: perfekt for arbeidslivet.

Ørjasæther ser også på seg selv som en slik uangripelig og nøytral medarbeider. – Ja, faktisk. Jeg har brukt hele mitt voksne liv på å tenke som en hvilken som helst konservativ mann.