(foto: flickr.com/wiggytoo)

Kommunen setter opp gratisbusser.

Det kalde vinterværet har igjen lagt et lokk av forurenset luft over Bergen. Nå varsler kommunen drastiske tiltak:

- Vi vil nødig at astmatikerne skal bli rammet av dette. Derfor har vi satt opp flere ekstrabusser som skal kjøre over astmatikerne, sier byrådsleder Monica Mæland.

Byrådslederen understreker at bussene vil være gratis.

I første omgang er det astmatikere med oddetall i husnummeret som skal benytte seg av tilbudet. Hvis luftsituasjonen ikke bedres over helgen, vil tiltaket utvides til å omfatte astmatikere med partall i husnummeret.

Flere i Bergen FrP har reagerert kraftig på tiltaket.

- Det er galskap å bruke fellesskapets penger på dette. Astmatikerne kan fint kjøre over seg selv, sier et sentralt plassert partimedlem.

Tiltaket er imidlertid allerede iverksatt, men ingen astmatikere er ennå overkjørt fordi bussene har blitt stående i rush-trafikken.

(foto: flickr.com/kjelljoran)

Bejublet av gammel, skrullete bypatriot.

Kl 12:00 i dag får dronning Sonja kjøre jomfruturen med den nye saktegående trikken i Bergen. Ikke bare er det første gang dronningen kjører offentlig transport, det er også begynnelsen på en ny æra i Bergen.

- Ja, her er det mange grunner til å feire, sier en gammel, skrullete bypatriot som 5080posten møter på Fisketorget.

- Denne treige trikken kommer til å sette oss på verdenskartet. Akkurat som da Brann vant seriegull.

Alle store byer har et ok offentlig transporttilbud. Nå nærmer Bergen seg denne internasjonale eliten, mener byhistoriker Christian Haug. Han tror bergenseres hverdag vil endres radikalt.

- Med en sånn sakte trikk kan du tilbringe formiddagen på Nesttun og være i sentrum på kvelden, skryter Haug som vil lufte hunden sin ved å binde den til trikken.

Ordfører Gunnar Bakke lover skikkelig fest i Bergen i dag:

- Er det noe vi kan, så er det engasjement. Bergensere har jo et veldig sydlandsk lynne, noe som gjenspeiles i arbeidet med denne trikken. Nå ser det jo også ut til at trikkeførerne vil få sydlandsk lønn.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flickr.com/annabialkowska)

Tradisjonen tro, sparket Brann sin forholdsvis ferske trener, Steinar Nilsen, i mai. Oslo-pressen vil ha det til at det er krise på Stadion, men bergensere flest vet bedre.

Bergen har nemlig en lang historie hvor det å rive ting ned for så bygge dem opp igjen, har vært en viktig drivkraft. Som handelsby i verdensklasse er dette en naturlig egenskap. Allerede i 1349 valgte Bergen å kvitte seg med store deler av sin befolkning, bare for å komme sterkere tilbake. Vi tør påstå at Bergen aldri hadde vært Norges viktigste by i dag, hadde det ikke vært for svartedauen.

Tenk bare på alle bybrannene som har renset denne byen. Tenk på trikken vi måtte skrote for å få en bybane i verdensledende målestokk. Tenk på eksplosjonen på Vågen som skapte turistattaksjonen Ankerhytten.

Når Oslo-slipsene lurer på hvorfor vi ikke brannsikrer husene på bryggen, eller setter opp sperringer mot springflo, ler vi bergensere godt for oss selv. De har ikke skjønt det!

Fordi Bergen er vendt vestover mot England, og har lange tradisjoner for handel med Europa, er Bergen særlig godt tilpasset de moderne økonomiske forhold. I Bergen, som i de store økonomiene i verden, fatter man beslutninger i panikk. Man kvitter seg med ting i panikk, og man bygger ting i panikk. Dette er hva engelskmennene kaller “efficiency”.

Panikkløsninger er kjernen i den “bergenske handlingsregel”. Panikk skaper gode kortsiktige løsninger, kreativt stress og mange uforutsette og spennende arbeidsoppgaver.

Hadde det ikke vært for panikk, hadde man aldri startet borgervern i Bergen, og da hadde  hadde vi heller aldri hatt buekorps. Så livredde var buekorpsstifterne at de sendte sine sønner foran seg, og glemte å gi dem ekte våpen.

En økonomi som hviler på panikkløsninger, har det fortrinnet at planlegging blir unødvendig. Ved å kutte ned på planlegging, frigjør bergenserne tid og ressurser til å kjefte på arkitekten bak rådhuset. Bergensere kan gå lange turer over de syv fjell hvor vi bare kjefter om hvor stygt rådhuset er.

Panikk er nært forbundet med “hysteri”. Hysteri har preget denne byen minst like lenge som panikk har gjort. I år er det f. eks. Ole Bull-hysteri, mens det for noen år siden var Giardia-hysteri. Denne særegne blandingen av hysteri og panikk er det som gjør økonomien vår til den mest moderne i Nord-Europa, ja, for ikke å si hele den internasjonale delen av verden.

Når Brann igjen sparker sin nyansatte trener, er dette utslag av et “panikk-hysterisk økonomisk system”. Dette er et selvforsynende system som alltid sikrer ny panikk. Denne grunnstrukturen gir Brann og Bergen et internasjonalt snitt i verdensmålestokk. Vi skremmer ganske enkelt fram prestasjoner i prestasjonstoppen. Når styret sparker treneren, vil spillerne sparke ballen i mål.

Nå som Hellas lurer på hva de skal gjøre med sitt økonomsike rot, og Rosenborg vurderer framtiden etter Erik Hamren, sier vi: “Look to Bergen! Og bli livredd!”

Denne artikkelen står også på trykk i Byavisen.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flickr.com/eirikso)

Påminnelse til kommende generasjoner.

Det var en sjokkert bergensbefolkning som i dag våknet til nyheten om en rasert pepperkakeby. Etter at det innledende raseriet har lagt seg, innser man at det kan komme noe positivt ut av hendelsen. Planene om et pepperkakesenter er igangsatt.

- Vi jobber nå med muligheten for å bevare den ramponerte pepperkakebyen. Den kan fungere som en påminnelse til kommende generasjoner om hva fulle mennesker kan få seg til å gjøre, sier Bergens ordfører Gunnar Bakke.

For det er etter all sannsynlighet fulle mennesker som står bak hærverket. Mange ønsker nå det varslede skrekkmausoleet velkommen.

- Selv de beste mennesker kan bli fulle, og derfor er det viktig at vi får et slikt sted hvor barn og unge kan komme og se en ødelagt pepperkakeby. Da kan de kanskje forstå konsekvensene av fyll og hærverk, sier Natteravn Siri Monsen.

Monsen, som ukentlig patruljerer gatene i Bergen, har inntrykk av at Bergens befolkning ikke helt forstår farene ved å drikke alkohol.

- Jeg mener bevaring av ruinene er viktig. Vi må aldri glemme det vi følte i dag.

Oppdatering kl 17: 03: Busselskapet Tide melder at de vil opprette egne brune busser som skal gå fra busstasjonen til Galleriet.

(foto: flickr.com/dulcimer61)

Mange lurer nok på om de skal legge inn et par feriedager til Vestlandets hovedstad.

Turistinformasjonen i Bergen gir oss et godt bilde av byen mellom de syv fjell.

Hør reportasjen:

(foto: flickr.com/optimieron)

Fant svaret på savannen.

Biolog Trude Gjellum, ved senter for biologiske forklaringer på komplekse sosiale fenomen, har nettopp sluttført en studie av bergenseres ølpreferanser:

- Min studie viste at 89% av alle bergenserne som deltok i undersøkelsen foretrakk Hansa framfor andre alternativer. Jeg hadde også med en kontrollgruppe fra østlandet som i liten grad foretrakk Hansa. Slik har jeg altså klart å påvise genetiske forskjeller mellom de to folkegruppene.

Gjellum forklarer at den genetiske forskjellen stammer fra livet på savannen:

- Som alltid når vi påviser genetiske forskjeller er svaret å finne i steinalderen. Bergenserne sier ofte at de “drikker Hansa og pisser Rignes”. Kanskje smakte en gang bergenseres urin som Rignesølet gjør i dag, og at de derfor utviklet en aversjon mot denne smaken. Biologi er ofte veldig enkelt.

Forskeren kan også tenke seg at bergenseres skarring skaper sår og rifter bak i munnen, hvilket vil gjøre at krydret øl gjør kan være ubehagelig å drikke.

- Bergensernes stamfedre brukte nok skarringen til å oppnå jaktmessige fordeler. Kanskje de simulerte sabeltanntigre ved å knurre og slik skremte Mammuter inn i feller. Ganske lurt, hæ? spør hun retorisk.

Prosjektet har møtt mye motbør fra lokalhistorikere som hevder at bergensere ikke har drukket Hansa-øl bestandig. Trude Gjellum avviser kritikken:

- Historie er synsing. Det vi driver med er forskning. Folk må bare tro på synsing hvis de vil.

For Gjellum er det viktig at dette er ny forskning:

- Dette er det siste arbeidet som har blitt gjort på området. Og da mener jeg det SISTE. Den nyeste forskningen er for oss biologer det som på dagligtale kalles “den beste forskningen”.

Oppdatering, kl 22: 05: Gjellum får tildelt midler for å finne ut hvorfor vanlige kvinners pupper er mindre faste enn Hollywood-kvinners.

Graving uten mål og mening i Bergen (foto:flickr.com/terinea)

Etter sterkt politisk press begynte man å bygge Bybanen uten mål og mening, sier tidligere ansatt.

I Bergen bygger man bybane om dagen. Overalt ser man gravemaskiner, hull i veier, gjerder og mengder av menn med hjelm og anleggsklær. Mange bergensere er lettere oppgitte over all gravingen, men ser som regel forbi dette, ettersom alt skal bli så bra når Bybanen settes i drift om et par år.

Men nå står Roger Nylegg, tidligere ansatt i et av byens mange nyetablerte bybanefirma, fram med urovekkende opplysninger. Til 5080posten hevder han at ingen i Bergen aner hvordan en bybane skal bygges. Selv jobbet han med den første traseen gjennom Kaigaten.

- Det var stor ståhei den første dagen med politikere og all slags. Jeg satt i gravemaskinen, og fikk beskjed av sjefen om å bare begynne å grave som faen, sier han.

- Det virket ikke som det betydde noe hvor vi gravde, så lenge politikerne fikk sitt, og kunne gå hjem.

De neste dagene fortsatte gravingen.

- Vi tenkte at vi kunne bare grave slik vi pleier, skifte noen rør i bakken, og legge noen skinner på toppen.

Roger Nylegg rister fortvilet på hodet, og legger til at de ikke har hatt noen kommunikasjon med de andre som bygger bybane andre steder i Bergen.

- Det vil jo bli et helvete når de forskjellige traseene skal kobles sammen.

Sammenlikninger med trygdede tynger Bergen (foto:flickr.com/sunny256)

Bergenstvillingene Endre og Erik Mikalsen raser mot Frps sammenligning av Bergen og uføretrygdede.

I et utspill fra Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde om uførtrygdene til Dagbladet, sammenlignet Tybring-Gjedde antall uføretrygdede i Norge med antall innbyggere i Bergen. Denne sammenligning har fått mange bergensere til å se rødt. – Det er det verste jeg har hørt. Vi i Bergen har alltid jobbet ræven av oss, sier en sint Endre Mikalsen.

Erik Mikalsen, som har litt lengre utdannelse en sin tvillingbror, mener Tybring-Gjeddes uttalelser er nok et eksempel på den økende antibergenserismen i Norge. – Vi bergensere har opp gjennom historien alltid fått mye pepper for vår kulturarv. Bare se på realityserier, det er alltid bergenseren som blir stemt ut først, sier Erik Mikalsen.

I følge Mikalsenbrødrene var det ikke bare sammenligningen som skapte sinne. -Tybring-Gjedde sier til Dagbladet at han ikke vil henge ut uføretrygdede, men at det er systemet det er noe feil med. Men det er på en måte enda verre, for da sier han at uansett hvor mye vi bergensere forandrer oss, blir det feil. Fordi det liksom er noe galt med byen, sier Erik Mikalsen oppgitt.

Erik Mikalsen har i kveld sendt brev til Jonas Gahr Støre, i håp om at han kan stoppe den økende antibergenserismen. Ifølge Endre Mikalsen trenger man bare å endre holdninger overfor de bergensere som fysisk bor i Bergen. – De judasrævhålene som har flyttet til Oslo eller Trondheim kan bare trøkkes ned i driten.

Byantikvaren i Bergen har i dag fredet en brennende sjøbod. Begrunnelsen for vedtaket er at slike branner har blitt en vanlig del av Bergens gamle trehusbebyggelse.

- Disse brannene har preget Bergen i mange hundre år nå, og en brennende sjøbod er en del av byens kulturarv, sier byantikvar Siri Myrvoll. Hun vil ikke bli overrasket om også denne kan havne på UNESCOs verdensarvliste.

Fredningen har blitt positivt mottatt i brede lag av byens befolkning, men noen negative røster har latt seg høre. Kanskje spesielt kritisk er husets eier, Reidar Osen: – Jeg ser viktigheten av å verne en slik brann, men det innebærer store omkostninger for meg å holde liv i denne brannen. Osen synes at et slikt vedtak også må innebære økonomisk støtte fra kommunen. – Man må jo bevare noe av sjøbodens form, for at dette ikke skal bli et helt ordinært bål, sier huseier Osen. – Dessuten er det nå vanskelig å få lagt det andre strøket med maling som trengs i første etasje.

Trygve Buanes fra Bergen synes lite om snøfallet i Bergen det siste døgnet. – Dette er ikke hva jeg har blitt forespeilet, fortviler Buanes.

Etter å ha sett Al Gores film ”An inconvenient truth”, bestemte Buanes seg for å selge snøfreseren i borettslaget hvor han bor, for å kjøpe to store parasoller. Siden Buanes er borettslagsleder, hadde han myndighet til å gjennomføre salget. – Jeg så på det som langtidsinvestering. Det er viktig å ligge i forkant.

Nå blir Buanes nedringt av de andre beboerne som ikke kommer seg ut av dørene på grunn av snømengden. Mange mener han bør gå av som borettslagsleder. Buanes fnyser av kritikerne: – Det var ingen som klaget da det gikk bra. Da ville alle være under parasollene.

Kjøperen av snøfreseren har sagt seg villig til å selge den tilbake til Buanes, men til tre ganger så høy pris. – Dette samsvarer lite med hva Al Gore fortalte. Jeg er blitt et klimaoffer, forteller Buanes.

Trygve Buanes hadde ikke regnet med snøfallet i Bergen

I disse dager er hele borettslaget i ferd med å flytte opp på syv meter høye påler, i påvente av at vannstanden i havet skal stige syv meter. Også denne spådommen er fra Gores film. Men Buanes vil ikke avslutte dette arbeidet. – Nei, i slike tider, er det viktig å holde hodet kaldt, sier en nøktern Buanes til 5080.

Uthaug mener at Eidsvågs Skoles dårlige resultater ved årets nasjonale prøver først og fremst skyldes den mangelfulle satsingen på ungdomsgruppen de senere år. – Det vil ta tid å bygge opp en ny grunnstamme, folk må ha is i magen og ikke bare kreve suksess. Etter å pusset opp gymsalen, har vi ikke råd til å hente inn lovende studenter fra utlandet.

Uthaug vil likvel ikke svartmale situasjonen. – Vi føler oss trygge på å unngå nedrykk til nivå 1.xx for 8. klasse og å holde 5 klasse på dagens nivå. Hvem vet, får vi skikk på samhandlingen klarer vi kanskje å ordne oss en tur ut i Eruropa. En slik gulrot øker formodentlig innsatsen betraktelig i motivasjonsavhengige fag som for eksempel tekstilforming.

- Så lenge grunnskolen ikke er valgfri forblir rekrutteringen i det minste stabil, er avslutningskommentaren til en fortsatt optimistisk rektor.