Leder (ledarsis vulgaris) i sitt naturlige habitat (foto: flickr.com/hygienematters)

Den siste tiden har vi sett flere eksempler på ledere som nekter å påta seg sitt ledelsesansvar: Siv Jensen og Geir Mo i FrP tok ikke ansvar for sex-skandalen i partiet, og henviste i stedet til interne retningslinjer. Hverken Muammar Gadaffi eller NATO-ledelsen vil ta ansvaret for tap av sivile, og Stabæk-trener Jörgen Lennartsson forsøker å bortforklare syvmålstapet for Lillestrøm.

Oppstår det problemer innad i organisasjonen, er og blir det lederen sitt ansvar. Da er det viktig at lederen går ut og tar det ansvaret. Det er faktisk et ledelsesansvar. Å påta seg ledelsesansvar krever en ansvarlig leder som ikke viker tilbake for påta seg sitt ansvar.

Vi må få opp bevisstheten omkring ledere og ansvar. Lederne bør gå i seg selv, og ta ansvar for sitt eget ledelsesansvar. Norske ledere bør ha som målsetting at vi skal bli best i verden på ledelsesansvar. Det er er formidalel utfordring som krever mye ansvar, men det er et ansvar som ansvarlige ledere er ansvarlige for å påta seg.

Det finnes selvsagt ledere som ikke har ansvar. Men disse lederne har faktisk også et ansvar for ikke å ta et ansvar de ikke har. Det krever mye ansvar.

Hvis ikke ledere er beredt på å ta det ledelsesansvaret et ledelsesansvar er, stiller vi spørsmålstegn ved standarden på lederes ledelsesansvar. Det er nemlig enhver leders ansvar å gå i seg selv til han påtar seg sitt ledelelsesansvar som leder.

(foto: flickr.com/36977887@N07)

Like aktuell som for 101 år siden.

5080 ønsker å gratulere alle verdens kvinner med kvinnedagen!

Dagen har gjennom de siste 101 årene blitt en viktig dag. En dag som retter vår oppmerksomhet mot viktige kvinnepolitiske spørsmål, som spørsmålet om vi virkelig trenger en kvinnedag. Denne problemstillingen synes å være like aktuell i dag som den var da dagen ble stiftet.

Det er svært viktig med en dag hvor hele verden kan komme sammen i meningsbrytning om dagens berettilgelse. I fjor fikk 5080-redaksjonen høre om en 9. klasse som hadde brukt hele kvinnedagen på å diskutere om man burde markere 8. mars. En problemstilling som er alt for lite tilstede i norske klasserom.

Det mest gledelige var å høre at også guttene i klassen engasjerte seg i diskusjonen. Det er håp for fremtiden når gutta blir interesserte i kvinnesaken, og vi er ikke bekymret for den oppvoksende generasjons evne til å problematisere 8. mars.

Men noen har stilt spørsmålet om vi – i 2011 –  virkelig trenger en egen dag for å diskutere om vi trenger kvinnedagen. Har vi ikke kommet såpass langt at vi kan diskutere dette året rundt?

Dessverre ser det ut som om vi fremdeles har en lang vei å gå. Det er ennå en stund til våre barn kan vokse opp i en verden hvor det ikke betyr noe hvilken dato kalenderen viser. En verden hvor debattprogrammene på tv ikke gjør forskjell på 8. og 9. mars. En verden hvor det er like fint å diskutere om man trenger kvinnedagen som å danse.

(foto: Thomas Wågström)

Føles som et overgrep når vi ikke har kunnet kommentere det.

Gjennom flere bøker har vi fått Karl Ove Knausgårds versjon av hans forhold med eks-kone Tonje Aursland. På lørdag fikk vi Tonje Aurslands versjon av samme forhold i Radiodokumentaren på NRK. Det er på tide å gi 5080s versjon.

Det føles som et overgrep å få servert alle detaljene om dette ekteskapet, spesielt når vi ikke kan kommentere det. Denne kjærlighetshistorien har blitt offentlig eie mot vår vilje. Det er derfor vi nå tar bladet fra munnen.

Sånn som det ser ut for oss, virker forholdet mellom Tonje og Karl Ove som et ganske normalt forhold. Utro er det mange som har vært, og paret skilte seg til slutt – i likhet med 50% av Norges ektepar.

De to har visse problemer med å legge konflikter bak seg, og bruker lang tid på å bearbeide ubehagelige episoder.

Det ligger ikke noe hevnmotiv bak å skrive om saken. Vi innrømmer at det ligger en stor grad av utnyttelse i å skrive om dette forholdet, og vi regner med å oppnå berømmelse og flere åpne dører. Vi innrømmer det, og ved å innrømme det er motivene herved innrømmet. Prosjektet kan med andre ord forbli i sin nåværende form.

(foto: flickr.com/tambako)

Inhuman slakting.

Denne uken meldte NRK at pelsdyrnæringen har fått seg en knekk. Det er de senere års harde kritikk av dyrevelferden på pelsfarmerne som sies å være hovedårsaken.

Dyrevelferd er svært viktig i et sivilisert samfunn. Derimot mener vi man bommer når man angriper pelsnæringen. Pelsoppdretterne er bare småfisker i denne sammenhengen. De er toppen av isfjellet.

De tunge aktørene finner man i naturen. Skruppelløse løver, tigre og bjørner overgår langt pelsbøndenes små overtramp. Vi kan ikke fortsette å snu hodet en annen vei når uskyldige planteetere blir brutalt slaktet og torturert på åpen savanne.

5080posten har gått gjennom de største rovdyrbestandene, og ingen av dem praktiserer noe som er i nærheten av human slakting. Det virker som om de driter langt i alle forskrifter for avliving.

Undersøkelser viser også at dyr som lever i nærheten av rovdyr lider av høyt stressnivå, angst og tidlig død.

Politikerne må tørre å stille tøffere krav til rovdyrene. Vi må kreve at rovdyr oppfører seg som folk, og tar skrittet inn i det 21. århundret. Dyr har rettigheter akkurat som mennesker – det er på tide at rovdyrene innser det faktum nå.

(foto: flickr.com/44534236@N00)

Gutta blir avhengige av bakmenn.

PR-bransjen har fått kraftig medfart den siste tiden. Debatten har ført til at man igjen har man begynt å snakke høyt om å regulere denne virksomheten.

Vi vil sterkt fraråde at man under noen omstendigheter lander på å forby kjøp av disse tjenestene. PR-rådgivning vil ikke forsvinne med et trylleslag bare man vedtar et forbud. I beste fall kan den åpenlyse PR-rådgivningen forsvinne, men så lenge folk er villige til å betale for PR-rådgivning vil markedet fortsatt være der.

Et forbud vil mest sannsynlig vil føre til at bransjen går under jorden. For all del, det er fint om noen rådgivere klarer å slutte. En lov om forbud mot kjøp kan være det som fører til at noen benytter anledningen til å hoppe av lasset, men for dem som blir igjen, kan det bli istid.

Et skjult PR-marked vil gjøre gutta mer avhengige av organisatorer og bakmenn. De vil presses inn i organisert kriminalitet, i stedet for å ledes mot hjelp og veiledning.

Gutta i PR-bransjen trenger tett oppfølging, kanskje over lengre tid. Med riktig hjelp kan de skaffe seg en utdannelse, en skikkelig jobb og behandling for sitt pengemisbruk. Dette krever imidlertid at vi har en god oversikt over bransjen, og at den ikke foregår i det skjulte.

Det siste disse gutta trenger er å bli mer stigmatisert. Ingen selger sin sjel med lett hjerte.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flickr.com/arbeiderpartiet)

Eneste parti som støtter datalagringsdirektivet.

Arbeiderpartiet er det eneste partiet i Norge som ikke ønsker at tusenvis av mennesker skal dø. Partiet er nemlig alene om å støtte datalagringsdirektivet.

5080 støtter Ap-politiker Bjørn Jarle Rødberg-Larsens twitterutspill om at det er verre å la tusenvis av nordmenn dø i terroristangrep enn å lagre opplysninger om nordmenns teletrafikk.

På samme måte er det også mye verre at tusenvis av mennesker dør enn at regjeringen bygger monstermaster i Hardanger. Det er jo mye verre. Poenget til Rødberg-Larsen er at alt kan tilgis i lys av frykten for et terroristangrep.

Vi mener dette er et relevant poeng. Tross alt, det er mye verre at tusenvis av mennesker dør, enn av vi støtter Rødberg-Larsens utspill.

Uten datalagringdirektivet vil det være fritt fram for dem som ønsker å drepe tusenvis av mennesker. Det har historien vist oss. Massemord har hatt en tendens til å foregå i perioder hvor man ikke har implementert datalagringsdirektivet.

Total overvåkning fungerer, folkens! Det er tross alt verre at tusenvis av mennsesker dør, enn at Norge blir en totalitær stat.

Vi oppfordrer derfor alle som ikke ønsker at tusenvis av mennesker skal dø, til å stemme på partiet som beskytter deres interesser. Stem Ap ved neste valg. Oljeboring i Lofoten er tross alt bedre enn at tusenvis av mennesker vil dø.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(flickr.com/isafmedia)

Lettere å være etterpåklok.

Debatt er viktig. Vi hilser en hver debatt velkommen. Men debatter bør ikke foregå mens det skjer viktige ting.

Norske soldater er i Afghanistan, enten vi liker det eller ikke. Å starte en debatt her på berget om vi skal ta dem hjem, vil svekke soldatenes sikkerhet. Tryggest er altså våre utsendte hvis vi lar dem bli i Afghanistan.

Det er kanskje på sin plass å trekke en historisk parallell: I USA var det forsvinnende liten debatt om man skulle slippe atombomben over Japan. Debatten kom først etterpå. Ikke bare førte dette til at oppdraget ble plettfritt utført, det førte også til at debatten ble svært god.

Det er nemlig mye lettere å debattere når man har alle fakta på bordet. Er det noe historien har lært oss, er det nettopp at det er mye lettere å være etterpåklok enn bare klok.

Debatten om vi skal debattere tilbaketrekning eller ikke, er imidlertid på sin plass, siden åpne metadebatter er en hjørnestein i vårt demokrati.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto:flickr.com/mgrenner57)

Artikkelforfatter Bjørn Gabrielsen er en av Norges ledende eremitter.

Legitimerer FNs medlemsland.

Under mandagens demonstrasjon utenfor den israelske ambassaden, og i avispaltene denne uken, opplevde vi gufs fra fortiden: Ledende intellektuelle holdt apeller og tok side i en sak.

Erlend Loe og Henning Mankell er forfattere som begge har kritisert Israels behandling av aktivistene som forsøkte å nå Gaza med båt denne uken. Loe og Mankell bør huske på at disse uttalelsene er med på å legitimere andre kritikere av Israels bording, f. eks. FN.

At Loe og Mankell ikke tenker over hvilke verdier FN står for, er for meg en gåte. Det virker heller ikke som om de har reflektert noe særlig over hvilke land som faktisk er med i FN. Legitmerer man FN, legitimerer man også Islands økonomiske rot, pedofile belgiere og østeuropeiske Grand Prix-bidrag.

Dessuten er det lite konsekvens å spore i deres standpunkt. De glemmer kanskje at deres felles fiende, Israel, er med i FN? Loe og Mankell blir på denne måten nyttige idioter for inkonsekvens.

De som støtter meg, bør samtidig huske på at de må være enige i alt jeg har skrevet og ment tidligere. Både mine tanker om hundeoppdragelse, og min noe sleivete kommentar i 4. klasse om at alle som sitter i midten i baksetet er fårepølser (som i en sandwich).

Det er ingenting nyttig med idioter, og spesielt ikke de nyttige idiotene. Alle som støtter de nyttige idiotene, bør tenke på at de er med på å legitimere unyttige nyttige idioter.

Følg 5080 på facebook, twitter og soundcloud.

(foto: flickr.com/ergates)

Problemet har vokst seg for stort.

I alt for mange år har Oslos innbyggere vært plaget av narkomane, trafikk-kork og nigerianske prostituerte. Små barn i Oslo har måttet tåle verdens realiteter på nært hold, mens politi og politikere har stått maktesløse og sett på.

Det finnes imidlertid en løsning, nemlig å flytte hele byen til Frognerparken. Oppe i parken på beste vestkant, kan byen utfolde seg fritt, godt skjermet fra sine innbyggere.

Flytting vil nok ikke hjelpe på Oslos problemer, men tiltaket vil i alle fall gjøre det levelig for befolkningen i cupfinale-helgen.

Det beste hadde selvfølgelig vært om det aldri hadde vært noe Oslo, men når politikerne har tillatt at problemet har fått vokse seg så stort, er dette den eneste mulige løsningen. Det viktigste er at barna i Oslo får vokse opp i en Oslo-fri hverdag.

Flytting av Oslo bør ikke være noe problem. Det vil være enkelt å gjennomføre, siden det er enklest for oss.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flick.com/kjetilhr)

Av respekt for instituttet.

Asylinstituttet er under stadig press, både fra asylsøkere og snillister. Av respekt for asylinstituttet, bør derfor FrP snarest inn i regjering.

Asylintituttet opererer bedre dess strammere asylpolitikken er. Det er slik institutter fungerer: De må beskyttets mot det de skal behandle.

Institutter kan ikke være for alle. Det strider mot deres natur. Akkurat som Institutt for Samfunnsøkonomi har strenge opptakskrav, har selvfølgelig også Asylintituttet opptakskrav. Det tror vi står i insituttetenes institutt-statutter

Alle vil tjene på et FrP-styrt Asylinstitutt. Ved å heve opptakskravene, vil vi tiltrekke oss de best kvalifiserte asylsøkerne, og slik heve statusen til asylanter i Norge. Et utvannet institutt er det ingen som vil ha.

FrP har også flere ganger tatt til orde for å finansiere andre institutter med private midler, noe asylinstituttet kunne hatt godt av. Et privat asylinstitutt vil gi mer institutt for hver krone.

Dess mer institutt vi får, jo mer bevares instituttet og jo mer respekt viser vi insitituttet.

Godt institutt, alle sammen!

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flickr.com/statsministerenskontor)

Russland og Norge historiske.

Det er ikke hver dag at det undertegnes historiske avtaler. Etter over 40 år med krangling, klarte endelig Norge og Russland å bli enige om en deleavtale i Barensthavet, og det beste av alt: Avtalen var historisk.

Historiske avtaler er viktige. For Norges del er historiske avtaler viktige for vårt historiske omdømme. De er med på å styrke vår historiske arv og historiebevissthet.

Det er et historisk sus over historiske avtaler. Historisk sett har historiske avtaler vært viktige i historien. Det har historien vist, gang på gang.

Historiske avtaler skiller seg fra fremtidige og temporære avtaler ved at de har foregått i historien. Det finnes avtaler som først i ettertidens lys har blitt anerkjent som historiske avtaler. Det er opp til historien å avgjøre hvilke avtaler som blir historiske.

At Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet kritiserer denne avtalen, bare viser hvor historieløse miljøforkjemperne er. Haltbrekken og co får satse på at historien vil renvaske dem.

Følg 5080 på facebook, twitter og youtube.

(foto: flickr.com/wild_speedy)

Mye som tyder på det.

Tippeligaen sparkes i gang i dag, og som det seriøse nyhetsmediumet 5080 er, vil også vi servere spådommer til våre lesere.

I sesongoppkjøringen har det begynt å tegne seg et mønster av hva man kan fovente, og mye tyder på at de fleste som har tippet tabellen vil ta feil.

I løpet av en sesong er det nemlig mye som kan skje. Ballen kan trille like utenfor, i stedet for mellom stengene. Dommeren kan dømme feil kast, i stedet for riktig kast. Noen skudd kan være svakere enn forventet. Det er slike ting som er vanskelige å få med i beregningen av en tabell før sesongstart.

Det er ingenting av det 5080s eksperter har sett til nå som tyder på at alt vil gå som forventet i år. Snarere tvert i mot: Antallet tilfeldigheter vil sannsynligvis ligge på omtrent samme nivå som de foregående årene.

Vi tror at Tippeliagen nok en gang vil leve opp til sitt navn og bli vanskelig å tippe. Ja, bortsett fra at Rosenborg vinner og at Tom Nordlie får sparken.

Følg 5080 på facebook, twitter og buzz.

(foto: flickr.com/placbo)

Hver uke skriver sosiolog Harald Eia for 5080

Hei, hehe. En uke siden sist, gitt. I dag lurer jeg litt på hvorfor folk begynne å røyke. Hvorfor er det slik? Det er mange ulike måter å forklare dette på, men jeg har bestemt meg for lenge siden.

Kan det være genene? Mitt retoriske spørsmål tyder på det.

Men hvorfor minsker så andelen av røykere? Hvordan forklarer vi det?

Aldri før har vi hatt så mye penger til å kjøpe røyk – vi i verdens rikeste land – og likevel slutter vi å røyke. Jo rikere vi blir, dess mindre røyker vi, hehe. Det er dette som kalles “røykegenparadokset”.

Siden jeg viste i programmet” Hjernevask” at det er genene som får folk til å begynne å drikke og røyke, må vi altså anta at det har foregått en mutasjon i det norske genmaterialet. Dette kan være samme type mutasjon som fikk nordmenn til å slutte å røyke sigarer og piper og gå med hatt. Og samme type mutasjon som fikk amerikanere til å slutte å røyke cubanske sigarer.

Og siden vi nå vet at genene betyr så mye, vet vi også endelig hvorfor altså “Reform 94″ mislyktes, og hvorfor elevheftet “Veiviseren” aldri ble en hit.

Hvis forskerne i pottitlandet Norge kan få øynene opp for disse konklusjonene, ville vi hatt et bedre samfunn. Da kunne vi startet en genbasert reform. Du skal ikke lenger enn til Nazi-Tyskland for å finne større åpenhet for slike reformer.

Da jeg studerte, skulle jeg selv gjerne hatt et genbasert veiviserhefte, hehe. Slik kunne jeg fått ut mitt fulle genetiske potensiale.

Følg 5080 på facebook, twitter og buzz.

(foto: flickr.com/placbo)

Hver uke skriver sosiolog Harald Eia for 5080

Hei, hehe, mitt navn er Harald Eia. I en artikkelserie på 7 skal jeg stille meg åpen til min egen programserie “Hjernevask”.

I over 20 år har kjønnsforskjellene på arbeidsmarkedet vært stabile. Kan det tenkes at man må lenger tilbake i historien for å spore store endringer i arbeidslivet? Hehe, jeg bare unngår å spørre.

Kan det tenkes at gamle mannsroller som lærer, kunstner og student nå domineres av kvinner, skyldes at X- og Y-kromosomene har forandret seg? Hehe, jeg bare unngikk å spørre de utenlandske forskerne.

Kan det være at man for 100 år siden trodde genene var grunnen til at kvinner ikke hadde peiling på politikk? Kan det være at man kan lage en struktur på et program slik at jeg får rett? Kan fnisingen min være kalkulert?

Som dere ser av antall spørsmålstegn i artikkelen, stiller jeg med et åpent sinn. At jeg til stadighet kommenterer hvor åpen jeg er, understreker bare hvor åpen jeg er, hehe. Jeg er så åpen at jeg er åpen om hvor åpen jeg er.

Før, når man har trodd at utviklingen har stoppet opp, har man tatt feil. Det er først når jeg har blitt voksen at utviklingen virkelig har stoppet opp. Det er bra at historien har sluttet å utvikle seg, for da kan man endelig se hva som er arv og hva som er miljø. Jeg er åpen for at det jeg tror på nå er riktig, er du åpen for det samme?

Følg 5080 på facebook og twitter.

(foto: 5080)

Endelig kan vi dele første og siste versjon av plakaten for utformere av bloggplakater. Viktige personer har hørt om plakaten, og synes den er kjempefin. Det er i alle fall vårt inntrykk.

Dette er retningslinjer for bloggplakatmakere og gründere i bloggnorge for hvordan man bør oppføre seg.

Du som lager bloggplakat

1. bør ikke ha sterke pengeinteresser i blogging

2. bør ikke gjøre det alene

3. bør ikke lage krampehippe videopodcaster med laptop på fanget

4. bør opplyse om at du forsøker å gjøre karriere på plakaten

5. bør bruke profesjonelle aktører (som 5080) før du tar kontakt med bloggverden.

Følg 5080 på facebook og twitter.

OL er som oftest en unik anledning til å få et innblikk i et land vi vanligvis driter langt i, og i år er dette landet Canada.

OL i Vancouver har ett svært sterkt budskap å servere verden – i hvertfall om man skal dømme etter åpningsseremonien: Noen amerikanske kjendiser er faktisk født i Canada!

En hel verden satt lamslått og så at den ene amerikanske kjendisen etter den andre ble trukket opp av Canadas flosshatt.

Bryan Adams, Nelly Furtado og Joni Mitchell kunne alle høres synge under seremonien. Og så, helt plutselig, stod hun damen som ser ut som en mann, og sang “Halleluja”! Det viser seg nemlig at alle disse personene er fra Canada. Hadde vi ikke visst bedre, ville vi trodd at dette var verdens navle.

“Halleluja” er forøvrig skrevet av Leonard Cohen, og hvor er han fra nå igjen? Jo, du gjettet riktig: Canada (hadde du svart “Norge”, ville du fått et halvt poeng siden Cohen stjal dama til nordmannen Axel Jensen).

Kanskje var det nettopp derfor Californias guverør Arnold Schwarzenegger løp en etappe under fakkelstafetten? Han er nemlig heller ikke født i USA.

Om to uker vil vi slutte å bry oss om Canada igjen, men én ting vil ha brent seg inn i minnene våre, og det er et bilde av et land som eksporterer noen kjendiser til USA.

Følg 5080 på facebook og twitter.

(foto:flickr.com/sindre-wimberger)

Regjeringen må gripe inn.

FrPs partileder Siv Jensen benytter angrepet på Mullah Krekar til å blåse liv i debatten om hva som bør gjøres med den terrormistenkte. “Hadde han sittet i forvaring, ville ikke dette skjedd”, sier Jensen til Dagbladet.

5080posten mener hele denne gørrkjedelige debatten kunne vært unngått hvis Dagbladet satt i forvaring. Utvisning fra landet ville selvsagt vært det beste alternativet, men siden dette ikke er mulig uten at Dagbladet ville avgått med døden, mener vi forvaring er en god løsning.

Med Dagbladet i forvaring ville vi unngått dette:

1. Desperat Dagblad-journalist ringer til Siv Jensen tidlig om morgenen for å presse fram en drøy kommentar.

2. Siv Jensen har et medium å spre sine forskrudde uttalelser gjennom.

3. Den desperate Dagblad-journalisten skriver artikkelen, og fremhever de mest dustete sitatene i overskriften.

4. Dagbladet lager oppfølgingsartikler om sin egen dritartikkel utover dagen.

5. Dustete bloggere får nye påskudd for å skrive lange, rasistiske innlegg med caps locken på.

5080posten mener den rød-grønne regjeringen nå må slutte å gjemme seg bak juridiske teknikaliteter, og gjøre det som er moralsk riktig.

Hadde Dagbladet vært i forvaring, ville vi også unngått at redaktør Anne Aasheim måtte trekke seg, og store fall i avisens opplagstall.

Det vi prøver å si: Hadde Dagbladet aldri kommet ut, ville vi hatt færre problemer.

Følg 5080 på facebook og twitter.

Hvordan forklarer du det?

Hvor er de alle sammen – finanskriseprofetene? Hvorfor forklarer de oss ikke hvorfor det finnes vannvittig rike folk i dette landet? Eller er rikdommen også en konsekvens av finanskrisen?

I går så jeg en rik mann. Jeg så ham om morgenen i speilet da han knyttet slipset sitt. Det virker som finanskriseprofetene ikke er klar over – eller ikke vil vite – at jeg er jævlig rik.

Når man uttaler seg om tendenser i samfunnet, er det viktig å forholde seg til fakta. Fakta i denne saken er at jeg har høye inntekter. Hvis det virkelig var finanskrise, ville jeg ikke hatt store summer på konto.

Dessuten skriver jeg på en finansblogg, og hvis det er noe som burde rammes av en finanskrise, så er det vel finansblogger. Likevel viser fakta at det publiseres innlegg på denne bloggen stadig vekk.

Snakk om “finanskrise” er en svertekampanje mot oss som jobber med finans. Hvordan ville du likt om noen kom inn på jobben din og sa “Her er det krise”? Jeg tror du hadde blitt ganske lei deg. Vi vet at det finnes mange hederlige finansfolk rundt om i dette landet som står på og jobber hardt for sine bonuser.

Samtidig ser vi at finanskrise selger. Markedet sier oss derfor at finanskrise er bra. Men hvordan kan det være krise når noe selger? Det kan det ikke, så venstresideforskerne har tatt feil, og markedet rett. Som vanlig.

Følg spaltisten på twitter: http://twitter.com/five080

Gir sårt tiltrengt forutsigbarhet for næringen.

Da verdens ledere i går kom til enighet om en klimaavtale, var det mange som trakk et lettelsens sukk. Blant dem var den utsatte næringen av fyllepenn- og blekkprodusenter.

Valget av USAs president Barack Obama i år gav nytt håp til bedrifter som har gått gjennom noen magre år under George W. Bush regjeringstid. Etterspørselen etter blekk og fyllepenner falt dramatisk i denne perioden, og fyllepennkonglomerater over hele verden måtte gjennomføre store personalkutt.

Den mektige blekklobbyen gjorde et formidabelt stykke arbeid det siste døgnet i København, og var en avgjørende faktor for at det i det hele tatt ble skrevet under på noe. Lobbyen klarte å formidle at det viktigste var at man skrev under på noe, mer enn at man var blitt enige om noe av betydning.

Skal man bevare industrien i fremtiden er dette kanskje den rette linjen å legge seg på: Avtaler med mange underskrifter fremfor avtaler med mye innhold. De hyppige klimamøtene som det nå legges opp til, vil gi næringen sårt tiltrengt forutsigbarhet. Dette er viktig for at Parker-penner skal fortsette å ha en plass blant konfirmasjonsgavene.

Nå skal det sies at det finnes elementer som minner om forpliktelser i avtalen, men som blekklobbyen så elegant uttykket det i en pressemelding: ”Disse kan lett strykes med et pennestrøk”.

(foto:flickr.com/milhouse86)

Er alle konkursene et tegn på at festivalen ikke er liv laga?

Quart-festivalens seneste konkurs gir oss mange spørsmål. Blant dem er spørsmålet som stadig flere stiller seg, er Quart-festivalen iferd med å bli historie?

Dårlig økonomi, lave publikumstall og konkurser har til nå ikke klart å sette en stopper for festivalen, men det er grunn til å spørre seg om det virkelig er et marked for Quart. Spesielt med tanke på den dårlige publikumsoppslutningen.

Publikum er viktig for at festivaler skal tjene tilstrekkelig til å gå rundt. Og det er en kjennsgjerning at festivaler må tjene nok til å gå rundt for å overleve. At festivalen drives av en liten festglad hipsterklikk er vel og bra, men kanskje ikke nok i seg selv, til at festivalen kan satse store penger på store artister.

Klart, triksing med publikumstall hjelper dere et stykke på vei, men det er langt ifra alt som skal til for å tjene inn alle pengene dere har blåst bort.

Misforstå oss ikke: 5080posten er selvsagt veldig for at alle norske byer har rett til å arrangere festivaler med store navn, men noen må også tørre å stille de kritiske spørsmålene: Har dere penger? Har dere vett? Er dere fortsatt like trendy som da Mette-Marit var innom? Kun framtiden vil gi svar.

Vi håper alle festival-arrangører vil legge seg disse bemerkningene på minnet når de nå, om en 8 måneders tid, så smått begynner å hasteplanlegge neste sommers festivaler.