(skjermdump: facebook/Thomas Knarvik)
(skjermdump: facebook/Thomas Knarvik)

Advarer mot selvsensur.

Thomas Knarviks satiriske tegning av Ali Esbati har satt sinnene i kok på sosiale medier. Blant dem som forsvarer tegningen, er sosiolog Kjetil Rolness.

– Vi må tåle å le av tegninger som ikke er morsomme. Rommet for ytringer i offentligheten blir  trangt hvis vi bare ler av morsomme vitsetegninger, hevder Rolness og legger til:

– Hvorfor skal vi bare le av det vi synes er morsomt? Det er regelrett selvsensur.

Ifølge den profilerte skribenten er det et tegn på sivilisasjon at vi kan le av vitsetegninger som trenger lange forklaringer.

– Tradisjonelt har latter vært en umiddelbar reaksjon. Imidlertid er Knarviks tegninger akkompagnert av lange tekster som forklarer poenget. Dette er et tegn på sivilisasjon: man resonnerer seg fram til umiddelbare følelser. Noe slikt er utenkelig i primitive samfunn hvor tegneren ikke har tilgang på tastatur eller Dagsnytt 18.

I et intervju med Dagbladet sier Thomas Knarvik at Esbati «er som en papegøye, som gjentar de samme tingene hele tida, som jeg har prøvd å få fram gjennom tegninga». Overfor 5080.no utdyper Knarvik:

– Det morsomme er at dette ikke er en hvilken som helst papegøye! Denne gjentar ikke det man sier til den, men har i stedet sin egen agenda. Derfor har jeg tegnet den som en apekatt for å vise at den er litt annerledes enn vanlige papegøyer, forklarer han.

– Dessuten er det lang tradisjon for å tegne papegøyer som apekatter i mitt atelier. Som alle som kjenner meg godt vet: da jeg var to år sang jeg «jeg er en apegøye fra Amerika». Ingen som har reagert på tegningen har giddet å sette seg inn i denne konteksten.

Rolness mener Norge har kommet mye lengre enn Sverige når det gjelder humor vi ikke liker.

– I den svenske offentligheten er det fremdeles sånn at man feier umorsomme tegninger under teppet. Og da blir det krigssoner i forstedene.