Elendig småprater fortviler.
Den elendige småprateren Ingar Sirevåg fra Oslo er en hund etter ekstremt vær. Kuldebølgen som preger landet skulle derfor være midt i blinken for ham.
– Jeg er ganske dårlig til å komme på tema å snakke om, men når det er spesielle værforhold blir det straks mye lettere å holde samtalen i gang, foklarer Sirevåg.
Han har lenge sett fram til kuldebølgen, og forberedt seg godt til samtaler med fremmede på gaten. En lang liste med stikkord om kulderelaterte emner skulle redde Sirevågs mange samtaler denne vinteren.
– Når jeg innleder en samtale, er det ikke for å få noe interessant ut av den, men for å få bekreftelse på at jeg er til. Derfor utarbeidet jeg denne listen for å forsikre meg om at samtalepartnerne ikke kjeder seg for tidlig, og slik kan jeg dra ut samtalen lengst mulig.
Sirevåg skulle bl. a. innom at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, at han skal hjem og fyre skikkelig i peisen og at han ikke lenger trenger fryseboks.
Nå viser det seg imidlertid at den ekstreme kulden gjør det vanskelig å holde i gang lange samtaler med fremmede på gaten.
– De fleste bare svarer med små grynt og hutrer seg videre. Ettersom jeg må løpe ved siden av dem for å få til noe som minner om en prat, har jeg utviklet kuldeastma. Dette gjør at jeg av og til hoster på en bjeffeliknende måte. Småprat er nærmest blitt en umulighet, fortviler Sirevåg.
Han trøster seg likevel med at han har fått respons fra en del hunder i Oslo sentrum.
– Det er i alle fall godt å kommunisere med pattedyr. Hunder er jo menneskets beste venn, er det ikke det de sier? Altså: Jeg er et menneske som alle andre.
